Salmenes 27

1 Av David. Herren er mitt ljos og mi frelsa, kven skulde eg ottast for? Herren er verni for mitt liv, kven skulde eg ræddast for?

Of David - Yahweh - [is] light my and salvation my from whom? will I be afraid Yahweh [is] [the] refuge of life my from whom? will I be in dread.

2 Når illmenne søkjer på meg og vil eta mitt kjøt, mine motstandarar og mine fiendar, so snåvar og fell dei sjølve.

When drew near on me - evil-doers to devour flesh my opponents my and enemies my to me they they stumbled and they fell.

3 Um ein her lægrar seg imot meg, so ottast ikkje mitt hjarta; um ufred reiser seg imot meg, er eg endå hugheil.

Though it will encamp on me - a camp not it will fear heart my though it will arise on me warfare in this I [will be] trusting.

4 Eitt hev eg bede Herren um, det stundar eg etter: at eg må bu i Herrens hus alle mine livdagar, so eg kann skoda Herrens ynde og grunda i hans tempel.

One [thing] - I have asked from with Yahweh it I will seek to dwell I in [the] house of Yahweh all [the] days of life my to look on [the] kindness of Yahweh and to inquire in temple his.

5 For han gøymer meg i sitt hus på den vonde dag, han løyner meg i løynrom i sitt tjeld; han fører meg upp på eit berg.

For he will conceal me - in refuge his in a day of trouble he will hide me in [the] hiding place of tent his on a rock he will raise up me.

6 Og no skal mitt hovud vera upphøgd seg yver mine fiendar rundt ikring meg, og eg vil bera fram offer med fagnadljod i hans tjeld, eg vil syngja og leika for Herren.

And now it will rise head my above enemies my around me and I will sacrifice in tent his sacrifices of a shout of joy I will sing and I will sing praises to Yahweh.

7 Høyr, Herre, eg ropar høgt; og ver meg nådig og svara meg!

Hear O Yahweh voice my I call out and show favor to me and answer me.

8 Mitt hjarta ber fram for deg ditt ord: «Søk mi åsyn!» Herre, eg søkjer di åsyn.

Of you - it has said heart my seek face my face your O Yahweh I will seek.

9 Løyn ikkje di åsyn for meg, vis ikkje din tenar frå deg i vreide! Du hev vore mi hjelp. Støyt meg ikkje burt og forlat meg ikkje, du Gud som er mi frelsa!

May not you hide face your - from me may not you turn aside in anger servant your help my you have been may not you abandon me and may not you forsake me O God of salvation my.

10 For far min og mor mi hev forlate meg, men Herren tek meg upp.

For father my and mother my they have forsaken me and Yahweh he will receive me.

11 Lær meg, Herre, din veg, og leid meg på den jamne stig for deira skuld som lurer på meg!

Teach me O Yahweh way your and lead me in a path of level ground on account of enemies my.

12 Gjev meg ikkje til deira mordhug som trengjer meg! for falske vitne stend upp imot meg, og folk som frøser av vald.

May not you give me in [the] desire of opponents my for they have arisen on me witnesses of falsehood and a witness of violence.

13 Å, dersom eg ikkje trudde at eg skulde få sjå Herrens godhug i livsens land -!

If not I had believed to look on [the] goodness of Yahweh in [the] land of living [people].

14 Venta på Herren, ver hugheil, og lat ditt hjarta verta sterkt. Ja, venta på Herren!

Wait to Yahweh be strong so may it show strength heart your and wait to Yahweh.