Salmenes 27

1 Av David. Herren er mitt ljos og mi frelsa, kven skulde eg ottast for? Herren er verni for mitt liv, kven skulde eg ræddast for?

Jehovah is my light and my salvation, whom shall I fear? Jehovah is the strength of my life, of whom shall I be afraid?

2 Når illmenne søkjer på meg og vil eta mitt kjøt, mine motstandarar og mine fiendar, so snåvar og fell dei sjølve.

When evildoers came upon me to eat up my flesh, even my adversaries and my foes, they stumbled and fell.

3 Um ein her lægrar seg imot meg, so ottast ikkje mitt hjarta; um ufred reiser seg imot meg, er eg endå hugheil.

Though an army should encamp against me, my heart shall not fear. Though war should rise against me, even then I will be confident.

4 Eitt hev eg bede Herren um, det stundar eg etter: at eg må bu i Herrens hus alle mine livdagar, so eg kann skoda Herrens ynde og grunda i hans tempel.

One thing I have asked of Jehovah, that I will seek after, that I may dwell in the house of Jehovah all the days of my life, to behold the beauty of Jehovah, and to inquire in his temple.

5 For han gøymer meg i sitt hus på den vonde dag, han løyner meg i løynrom i sitt tjeld; han fører meg upp på eit berg.

For in the day of trouble he will hide me in his pavilion. In the covert of his tabernacle he will hide me. He will lift me up upon a rock.

6 Og no skal mitt hovud vera upphøgd seg yver mine fiendar rundt ikring meg, og eg vil bera fram offer med fagnadljod i hans tjeld, eg vil syngja og leika for Herren.

And now my head shall be lifted up above my enemies round about me. And I will offer in his tabernacle sacrifices of joy. I will sing, yea, I will sing praises to Jehovah.

7 Høyr, Herre, eg ropar høgt; og ver meg nådig og svara meg!

Hear, O Jehovah, when I cry with my voice. Have mercy also upon me, and answer me.

8 Mitt hjarta ber fram for deg ditt ord: «Søk mi åsyn!» Herre, eg søkjer di åsyn.

My heart said to thee, I have sought thy face. O Jehovah, I will seek thy face.

9 Løyn ikkje di åsyn for meg, vis ikkje din tenar frå deg i vreide! Du hev vore mi hjelp. Støyt meg ikkje burt og forlat meg ikkje, du Gud som er mi frelsa!

Hide not thy face from me. Put not thy servant away in anger. Thou have been my help. Cast me not off, nor forsake me, O God of my salvation.

10 For far min og mor mi hev forlate meg, men Herren tek meg upp.

When my father and my mother forsake me, then Jehovah will take me up.

11 Lær meg, Herre, din veg, og leid meg på den jamne stig for deira skuld som lurer på meg!

Teach me thy way, O Jehovah, and lead me in a plain path, because of my enemies.

12 Gjev meg ikkje til deira mordhug som trengjer meg! for falske vitne stend upp imot meg, og folk som frøser av vald.

Deliver me not over to the will of my adversaries. For false witnesses are risen up against me, and such as breathe out cruelty.

13 Å, dersom eg ikkje trudde at eg skulde få sjå Herrens godhug i livsens land -!

I believe that I shall see the goodness of Jehovah in the land of the living.

14 Venta på Herren, ver hugheil, og lat ditt hjarta verta sterkt. Ja, venta på Herren!

Wait for Jehovah. Be strong, and let thy heart take courage. Yea, wait thou for Jehovah.