Salmenes 26

1 Av David. Søm meg til min rett, Herre! for eg hev fare fram i mi uskyld, og til Herren hev eg sett mi lit uruggeleg.

Dawut yazghan küy: — Men üchün höküm chiqarghaysen, i Perwerdigar; Chünki men öz durusluqumda turup mangdim; Men Perwerdigargha tayinip kelgenmen; Men téyilip ketmeymen.

2 Prøv meg, Herre, og freista meg, ransaka mine nyro og mitt hjarta!

Méni sinap baqqaysen, i Perwerdigar, méni tekshürüp baqqin; Wijdanimni, qelbimni tawlighaysen;

3 For din nåde er for mine augo, og eg ferdast i di sanning.

Chünki özgermes muhebbitingni köz aldimda tutqanmen; Men heqiqitingni özümge yétekchi qilip mangdimmen.

4 Eg sit ikkje saman med falske menner og gjeng ikkje inn hjå fule folk.

Men yalghanchilar bilen hemdastixan olturmidim; Saxtipezlerge hemrah bolushqa kirmeymen.

5 Eg hatar samkoma av illmenne, og hjå dei ugudlege sit eg ikkje.

Yamanliq qilghuchilar jamaitidin yirginimen; Reziller bilenmu olturmaymen.

6 Eg tvær mine hender i uskyld og vil gjerne ferdast um ditt altar, Herre,

Qollirimni gunahsizliqta yuyimen; Shunda, qurban’gahingni aylinip yüreleymen.

7 til å kveda lydt med lovsongs røyst og fortelja um alle dine under.

We hem teshekkürlerni anglitimen; Barliq karametliringni jakarlaymen.

8 Herre, eg elskar di husvist og den stad der din herlegdom bur.

I Perwerdigar, makaning bolghan öyni, Shan-sheriping turghan jayni söyüp keldim;

9 Rykk ikkje mi sjæl burt med syndarar eller mitt liv med blodgiruge menner,

Jénimni gunahkarlar bilen, Hayatimni qanxorlar bilen bille élip ketmigeysen;

10 som hev skamgjerd i sine hender og si høgre hand full av mutor.

Ularning qolida suyiqestler bardur, Ong qoli parilerge toldi.

11 Men eg fer fram i mi uskyld; løys meg ut og ver meg nådig!

Men bolsam, durusluqumda méngip yüriwérimen; Méni hörlükke chiqirip qutquzghaysen, Manga méhir-shepqet körsetkeysen.

12 Min fot stend på slettlende. I samlingarne skal eg lova Herren.

Putum bolsa tüptüz jayda turidu; Jamaetler arisida turup Perwerdigargha teshekkür-medhiyiler qayturimen.