Salmenes 26

1 Av David. Søm meg til min rett, Herre! for eg hev fare fram i mi uskyld, og til Herren hev eg sett mi lit uruggeleg.

In finem, Psalmus David. Iudica me Domine, quoniam ego in innocentia mea ingressus sum: et in Domino sperans non infirmabor.

2 Prøv meg, Herre, og freista meg, ransaka mine nyro og mitt hjarta!

Proba me Domine, et tenta me: ure renes meos et cor meum.

3 For din nåde er for mine augo, og eg ferdast i di sanning.

Quoniam misericordia tua ante oculos meos est: et complacui in veritate tua.

4 Eg sit ikkje saman med falske menner og gjeng ikkje inn hjå fule folk.

Non sedi cum concilio vanitatis: et cum iniqua gerentibus non introibo.

5 Eg hatar samkoma av illmenne, og hjå dei ugudlege sit eg ikkje.

Odivi ecclesiam malignantium: et cum impiis non sedebo.

6 Eg tvær mine hender i uskyld og vil gjerne ferdast um ditt altar, Herre,

Lavabo inter innocentes manus meas: et circumdabo altare tuum Domine:

7 til å kveda lydt med lovsongs røyst og fortelja um alle dine under.

Ut audiam vocem laudis, et enarrem universa mirabilia tua.

8 Herre, eg elskar di husvist og den stad der din herlegdom bur.

Domine dilexi decorem domus tuæ, et locum habitationis gloriæ tuæ.

9 Rykk ikkje mi sjæl burt med syndarar eller mitt liv med blodgiruge menner,

Ne perdas cum impiis Deus animam meam, et cum viris sanguinum vitam meam:

10 som hev skamgjerd i sine hender og si høgre hand full av mutor.

In quorum manibus iniquitates sunt: dextera eorum repleta est muneribus.

11 Men eg fer fram i mi uskyld; løys meg ut og ver meg nådig!

Ego autem in innocentia mea ingressus sum: redime me, et miserere mei.

12 Min fot stend på slettlende. I samlingarne skal eg lova Herren.

Pes meus stetit in directo: in ecclesiis benedicam te Domine.