Salmenes 25

1 Av David. Herre, til deg lyfter eg mi sjæl.

In finem, Psalmus David. Ad te Domine levavi animam meam:

2 Min Gud, til deg hev eg sett mi lit; lat meg ikkje verta til skammar; lat ikkje mine fiendar gilda seg yver meg!

Deus meus in te confido, non erubescam:

3 Ja, ingen av deim som ventar på deg, skal verta til skammar; men dei skal verta til skammar, som utan årsak bryt si tru.

Neque irrideant me inimici mei: etenim universi, qui sustinent te, non confundentur.

4 Herre, lat meg kjenna dine vegar, lær meg dine stigar!

Confundantur omnes iniqua agentes supervacue. Vias tuas Domine demonstra mihi: et semitas tuas edoce me.

5 Leid meg fram i di sanning og lær meg! for du er Gud, min frelsar, på deg ventar eg all dagen.

Dirige me in veritate tua, et doce me: quia tu es Deus salvator meus, et te sustinui tota die.

6 Herre, kom i hug di miskunn og din nåde! for dei er frå æveleg tid.

Reminiscere miserationum tuarum Domine, et misericordiarum tuarum, quæ a sæculo sunt.

7 Kom ikkje i hug min ungdoms synder og mine misgjerningar; kom meg i hug etter di miskunn for din godhug skuld, Herre!

Delicta iuventutis meæ, et ignorantias meas ne memineris. Secundum misericordiam tuam memento mei tu: propter bonitatem tuam Domine.

8 Herren er god og rettvis; difor lærer han syndarar vegen.

Dulcis et rectus Dominus: propter hoc legem dabit delinquentibus in via.

9 Han leider dei audmjuke i det som rett er, og lærer dei audmjuke sin veg.

Diriget mansuetos in iudicio: docebit mites vias suas.

10 Alle Herrens stigar er nåde og sanning mot deim som held hans pakt og hans vitnemål.

Universæ viæ Domini, misericordia et veritas, requirentibus testamentum eius et testimonia eius.

11 For ditt namn skuld, Herre, forlat meg mi skuld, for ho er stor!

Propter nomen tuum Domine propitiaberis peccato meo: multum est enim.

12 Kven er den mann som ottast Herren? Honom lærer han den veg han skal velja.

Quis est homo qui timet Dominum? legem statuit ei in via, quam elegit.

13 Hans sjæl skal stødt bu i sæla, og hans avkjøme skal erva landet.

Anima eius in bonis demorabitur: et semen eius hereditabit terram.

14 Herren hev samlag med deim som ottast honom, og si pakt vil han kunngjera deim.

Firmamentum est Dominus timentibus eum: et testamentum ipsius ut manifestetur illis.

15 Mine augo er stendigt vende til Herren, for han dreg mine føter ut or garnet.

Oculi mei semper ad Dominum: quoniam ipse evellet de laqueo pedes meos.

16 Vend deg til meg og ver meg nådig! for eg er einsleg og arm.

Respice in me, et miserere mei: quia unicus et pauper sum ego.

17 Min hjarteverk hev dei gjort stor; før meg ut or mine trengslor!

Tribulationes cordis mei multiplicatæ sunt: de necessitatibus meis erue me.

18 Sjå min armodsdom og mi møda, og forlat meg alle mine synder!

Vide humilitatem meam, et laborem meum: et dimitte universa delicta mea.

19 Sjå mine fiendar, at dei er mange! og dei hatar meg med rettarlaust hat.

Respice inimicos meos quoniam multiplicati sunt, et odio iniquo oderunt me.

20 Vara mi sjæl og frels meg! Lat meg ikkje verta til skammar! for eg flyr til deg.

Custodi animam meam, et erue me: non erubescam, quoniam speravi in te.

21 Lat uskyld og trurøkna verja meg, for eg ventar på deg.

Innocentes et recti adhæserunt mihi: quia sustinui te.

22 Å Gud, løys Israel ut or alle sine trengslor!

Libera Deus Israel ex omnibus tribulationibus suis.