Salmenes 25
1 Av David. Herre, til deg lyfter eg mi sjæl.
“Of David.” Unto thee, O Lord, do I lift up my soul.
2 Min Gud, til deg hev eg sett mi lit; lat meg ikkje verta til skammar; lat ikkje mine fiendar gilda seg yver meg!
O my God, in thee do I trust, let me not be ashamed, let not my enemies triumph over me.
3 Ja, ingen av deim som ventar på deg, skal verta til skammar; men dei skal verta til skammar, som utan årsak bryt si tru.
Yea, none that wait on thee will be put to shame: let those be put to shame who deal treacherously without cause.
4 Herre, lat meg kjenna dine vegar, lær meg dine stigar!
Show me, O Lord, thy ways; teach me thy paths.
5 Leid meg fram i di sanning og lær meg! for du er Gud, min frelsar, på deg ventar eg all dagen.
Lead me in thy truth, and teach me; for thou art the God of my salvation: on thee do I wait all the day.
6 Herre, kom i hug di miskunn og din nåde! for dei er frå æveleg tid.
Remember thy mercies, O Lord, and thy kindnesses; for they are from everlasting.
7 Kom ikkje i hug min ungdoms synder og mine misgjerningar; kom meg i hug etter di miskunn for din godhug skuld, Herre!
The sins of my youth and my transgressions do not remember: according to thy kindness bear thou me in remembrance, for the sake of thy goodness, O Lord.
8 Herren er god og rettvis; difor lærer han syndarar vegen.
Good and upright is the Lord: therefore he pointeth out to sinners the right way.
9 Han leider dei audmjuke i det som rett er, og lærer dei audmjuke sin veg.
He guideth the meek in justice, and he teacheth the meek his way.
10 Alle Herrens stigar er nåde og sanning mot deim som held hans pakt og hans vitnemål.
All the paths of the Lord are kindness and truth unto such as keep his covenant and his testimonies.
11 For ditt namn skuld, Herre, forlat meg mi skuld, for ho er stor!
For the sake of thy name, O Lord, pardon my iniquity: although it is great.
12 Kven er den mann som ottast Herren? Honom lærer han den veg han skal velja.
Who is that man that feareth the Lord? to him will he point out the way which he is to choose?
13 Hans sjæl skal stødt bu i sæla, og hans avkjøme skal erva landet.
His soul shall abide in happiness: and his seed shall inherit the land.
14 Herren hev samlag med deim som ottast honom, og si pakt vil han kunngjera deim.
The secret counsel of the Lord is for those that fear him, and his covenant—to make it known to them.
15 Mine augo er stendigt vende til Herren, for han dreg mine føter ut or garnet.
My eyes are ever [directed] toward the Lord; for he will draw out of the net my feet.
16 Vend deg til meg og ver meg nådig! for eg er einsleg og arm.
Turn unto me, and be gracious unto me; for I am solitary and afflicted.
17 Min hjarteverk hev dei gjort stor; før meg ut or mine trengslor!
The distresses of my heart are enlarged: O bring thou me out of my afflictions.
18 Sjå min armodsdom og mi møda, og forlat meg alle mine synder!
Look on my misery and my trouble; and forgive all my sins.
19 Sjå mine fiendar, at dei er mange! og dei hatar meg med rettarlaust hat.
Look at my enemies; for they are many; and they hate me with the hatred of violence.
20 Vara mi sjæl og frels meg! Lat meg ikkje verta til skammar! for eg flyr til deg.
Oh, guard my soul; and deliver me: let me not be put to shame; for I put my trust in thee.
21 Lat uskyld og trurøkna verja meg, for eg ventar på deg.
Let integrity and uprightness guard me; for I wait on thee.
22 Å Gud, løys Israel ut or alle sine trengslor!
Redeem, O God, Israel out of all his distresses.
