Salmenes 25

1 Av David. Herre, til deg lyfter eg mi sjæl.

[A Psalm] of David. Unto thee, O LORD, do I lift up my soul.

2 Min Gud, til deg hev eg sett mi lit; lat meg ikkje verta til skammar; lat ikkje mine fiendar gilda seg yver meg!

O my God, I trust in thee: let me not be ashamed, let not mine enemies triumph over me.

3 Ja, ingen av deim som ventar på deg, skal verta til skammar; men dei skal verta til skammar, som utan årsak bryt si tru.

Yea, let none that wait on thee be ashamed: let them be ashamed which transgress without cause.

4 Herre, lat meg kjenna dine vegar, lær meg dine stigar!

Shew me thy ways, O LORD; teach me thy paths.

5 Leid meg fram i di sanning og lær meg! for du er Gud, min frelsar, på deg ventar eg all dagen.

Lead me in thy truth, and teach me: for thou [art] the God of my salvation; on thee do I wait all the day.

6 Herre, kom i hug di miskunn og din nåde! for dei er frå æveleg tid.

Remember, O LORD, thy tender mercies and thy lovingkindnesses; for they [have been] ever of old.

7 Kom ikkje i hug min ungdoms synder og mine misgjerningar; kom meg i hug etter di miskunn for din godhug skuld, Herre!

Remember not the sins of my youth, nor my transgressions: according to thy mercy remember thou me for thy goodness’ sake, O LORD.

8 Herren er god og rettvis; difor lærer han syndarar vegen.

Good and upright [is] the LORD: therefore will he teach sinners in the way.

9 Han leider dei audmjuke i det som rett er, og lærer dei audmjuke sin veg.

The meek will he guide in judgment: and the meek will he teach his way.

10 Alle Herrens stigar er nåde og sanning mot deim som held hans pakt og hans vitnemål.

All the paths of the LORD [are] mercy and truth unto such as keep his covenant and his testimonies.

11 For ditt namn skuld, Herre, forlat meg mi skuld, for ho er stor!

For thy name’s sake, O LORD, pardon mine iniquity; for it [is] great.

12 Kven er den mann som ottast Herren? Honom lærer han den veg han skal velja.

What man [is] he that feareth the LORD? him shall he teach in the way [that] he shall choose.

13 Hans sjæl skal stødt bu i sæla, og hans avkjøme skal erva landet.

His soul shall dwell at ease; and his seed shall inherit the earth.

14 Herren hev samlag med deim som ottast honom, og si pakt vil han kunngjera deim.

The secret of the LORD [is] with them that fear him; and he will shew them his covenant.

15 Mine augo er stendigt vende til Herren, for han dreg mine føter ut or garnet.

Mine eyes [are] ever toward the LORD; for he shall pluck my feet out of the net.

16 Vend deg til meg og ver meg nådig! for eg er einsleg og arm.

Turn thee unto me, and have mercy upon me; for I [am] desolate and afflicted.

17 Min hjarteverk hev dei gjort stor; før meg ut or mine trengslor!

The troubles of my heart are enlarged: [O] bring thou me out of my distresses.

18 Sjå min armodsdom og mi møda, og forlat meg alle mine synder!

Look upon mine affliction and my pain; and forgive all my sins.

19 Sjå mine fiendar, at dei er mange! og dei hatar meg med rettarlaust hat.

Consider mine enemies; for they are many; and they hate me with cruel hatred.

20 Vara mi sjæl og frels meg! Lat meg ikkje verta til skammar! for eg flyr til deg.

O keep my soul, and deliver me: let me not be ashamed; for I put my trust in thee.

21 Lat uskyld og trurøkna verja meg, for eg ventar på deg.

Let integrity and uprightness preserve me; for I wait on thee.

22 Å Gud, løys Israel ut or alle sine trengslor!

Redeem Israel, O God, out of all his troubles.