Salmenes 25

1 Av David. Herre, til deg lyfter eg mi sjæl.

A Psalme of David. Unto thee, O Lord, lift I vp my soule.

2 Min Gud, til deg hev eg sett mi lit; lat meg ikkje verta til skammar; lat ikkje mine fiendar gilda seg yver meg!

My God, I trust in thee: let me not be confounded: let not mine enemies reioyce ouer mee.

3 Ja, ingen av deim som ventar på deg, skal verta til skammar; men dei skal verta til skammar, som utan årsak bryt si tru.

So all that hope in thee, shall not be ashamed: but let them be confounded, that transgresse without cause.

4 Herre, lat meg kjenna dine vegar, lær meg dine stigar!

Shew me thy waies, O Lord, and teache me thy paths.

5 Leid meg fram i di sanning og lær meg! for du er Gud, min frelsar, på deg ventar eg all dagen.

Leade me foorth in thy trueth, and teache me: for thou art the God of my saluation: in thee doe I trust all the day.

6 Herre, kom i hug di miskunn og din nåde! for dei er frå æveleg tid.

Remember, O Lord, thy tender mercies, and thy louing kindnesse: for they haue beene for euer.

7 Kom ikkje i hug min ungdoms synder og mine misgjerningar; kom meg i hug etter di miskunn for din godhug skuld, Herre!

Remember not the sinnes of my youth, nor my rebellions, but according to thy kindenesse remember thou me, euen for thy goodnesse sake, O Lord.

8 Herren er god og rettvis; difor lærer han syndarar vegen.

Gracious and righteous is the Lord: therefore will he teache sinners in the way.

9 Han leider dei audmjuke i det som rett er, og lærer dei audmjuke sin veg.

Them that be meeke, will hee guide in iudgement, and teach the humble his way.

10 Alle Herrens stigar er nåde og sanning mot deim som held hans pakt og hans vitnemål.

All the pathes of the Lord are mercie and trueth vnto such as keepe his couenant and his testimonies.

11 For ditt namn skuld, Herre, forlat meg mi skuld, for ho er stor!

For thy Names sake, O Lord, be merciful vnto mine iniquitie, for it is great.

12 Kven er den mann som ottast Herren? Honom lærer han den veg han skal velja.

What man is he that feareth the Lord? him wil he teache the way that hee shall chuse.

13 Hans sjæl skal stødt bu i sæla, og hans avkjøme skal erva landet.

His soule shall dwell at ease, and his seede shall inherite the land.

14 Herren hev samlag med deim som ottast honom, og si pakt vil han kunngjera deim.

The secrete of the Lord is reueiled to them, that feare him: and his couenant to giue them vnderstanding.

15 Mine augo er stendigt vende til Herren, for han dreg mine føter ut or garnet.

Mine eyes are euer towarde the Lord: for he will bring my feete out of the net.

16 Vend deg til meg og ver meg nådig! for eg er einsleg og arm.

Turne thy face vnto mee, and haue mercie vpon me: for I am desolate and poore.

17 Min hjarteverk hev dei gjort stor; før meg ut or mine trengslor!

The sorowes of mine heart are enlarged: drawe me out of my troubles.

18 Sjå min armodsdom og mi møda, og forlat meg alle mine synder!

Looke vpon mine affliction and my trauel, and forgiue all my sinnes.

19 Sjå mine fiendar, at dei er mange! og dei hatar meg med rettarlaust hat.

Beholde mine enemies, for they are manie, and they hate me with cruell hatred.

20 Vara mi sjæl og frels meg! Lat meg ikkje verta til skammar! for eg flyr til deg.

Keepe my soule, and deliuer me: let me not be confounded, for I trust in thee.

21 Lat uskyld og trurøkna verja meg, for eg ventar på deg.

Let mine vprightnes and equitie preserue me: for mine hope is in thee.

22 Å Gud, løys Israel ut or alle sine trengslor!

Deliuer Israel, O God, out of all his troubles.