Salmenes 25
1 Av David. Herre, til deg lyfter eg mi sjæl.
David ih Saam laa. Aw Angraeng, ka hinghaih kang tathlang.
2 Min Gud, til deg hev eg sett mi lit; lat meg ikkje verta til skammar; lat ikkje mine fiendar gilda seg yver meg!
Aw ka Sithaw, na nuiah kam ha: na zatsak hmah loe, ka misanawk mah na pazawk o hmah nasoe.
3 Ja, ingen av deim som ventar på deg, skal verta til skammar; men dei skal verta til skammar, som utan årsak bryt si tru.
Ue, na nuiah amha kaminawk boih loe azathaih tong o mak ai: takung tiodeh om ai ah oep om ai ah khosah kaminawk loe azatpaw o tih.
4 Herre, lat meg kjenna dine vegar, lær meg dine stigar!
Aw Angraeng, na loklamnawk to na patuek ah loe, na caehhaih loklamnawk to na hnusak ah.
5 Leid meg fram i di sanning og lær meg! for du er Gud, min frelsar, på deg ventar eg all dagen.
Nang loe ka pahlonghaih Sithaw ah na oh pongah, na loktang thungah na hoi ah loe, na patuk ah; ni thokkruek nang ni kang zing.
6 Herre, kom i hug di miskunn og din nåde! for dei er frå æveleg tid.
Aw Angraeng, canghnii hoiah kaom na palungnathaih hoi nam lunghaih to pahnet hmah.
7 Kom ikkje i hug min ungdoms synder og mine misgjerningar; kom meg i hug etter di miskunn for din godhug skuld, Herre!
Ka qoeng thuem naah ka sak ih, zaehaihnawk hoi lokaekhaihnawk to poek hmah lai ah: Aw Angraeng, nang loe na hoih moe, palungnathaih na tawnh baktih toengah na pahnet hmah.
8 Herren er god og rettvis; difor lærer han syndarar vegen.
Angraeng loe toeng moe, hoih pongah zaehaih tawn kaminawk hanah angmah ih loklam to patuek.
9 Han leider dei audmjuke i det som rett er, og lærer dei audmjuke sin veg.
Mi tlim ah khosah kaminawk to toenghaih a hnuksak, poeknaem kaminawk hanah angmah ih loklam to patuk.
10 Alle Herrens stigar er nåde og sanning mot deim som held hans pakt og hans vitnemål.
Angraeng ih loklamnawk loe, a lokmaihaih hoi a thuih ih loknawk pazui kaminawk boih hanah, palungnathaih hoi loktang ah oh.
11 For ditt namn skuld, Herre, forlat meg mi skuld, for ho er stor!
Aw Angraeng, ka sakpazaehaih len parai cadoeh, na hmin rang hoiah tahmen ah.
12 Kven er den mann som ottast Herren? Honom lærer han den veg han skal velja.
Angraeng zii kami loe mi aa? To kami hanah a qoih pae ih loklam to patuk tih.
13 Hans sjæl skal stødt bu i sæla, og hans avkjøme skal erva landet.
Anih loe hoihaih hoi khosah ueloe, anih ih ca mah long to toep tih.
14 Herren hev samlag med deim som ottast honom, og si pakt vil han kunngjera deim.
Angraeng zii kaminawk loe, panoek thai ai ih a lokmaihaih to panoeksak.
15 Mine augo er stendigt vende til Herren, for han dreg mine føter ut or garnet.
Ka mik mah Angraeng khue ni danh; anih mah thaang pongah kaman ka khok to na khramh pae tih.
16 Vend deg til meg og ver meg nådig! for eg er einsleg og arm.
Kaimabueng patangkhanghaih hoiah ka oh sut pongah, kai khaeah angqoi ah loe, na tahmen rae ah.
17 Min hjarteverk hev dei gjort stor; før meg ut or mine trengslor!
Poek patanghaih ka thuilaek ai: khosak binghaih thung hoi na loisak ah.
18 Sjå min armodsdom og mi møda, og forlat meg alle mine synder!
Ka patanghaih hoi pacip paaahaih to na khen paeh loe, ka zaehaihnawk boih na tahmen ah.
19 Sjå mine fiendar, at dei er mange! og dei hatar meg med rettarlaust hat.
Ka misanawk loe pop o phi, nihcae mah paroeai kai ang hnukma o, tiah panoek ah.
20 Vara mi sjæl og frels meg! Lat meg ikkje verta til skammar! for eg flyr til deg.
Ka hinghaih hae pakaa ah loe, na pahlong ah: nang thungah ka buep pongah, azat na pawsak hmah.
21 Lat uskyld og trurøkna verja meg, for eg ventar på deg.
Nang kang zing pongah, poekciimhaih hoi toenghaih mah na pakaa nasoe.
22 Å Gud, løys Israel ut or alle sine trengslor!
Aw Sithaw, Israel hae raihaihnawk boih thung hoiah akrang ah!
