Salmenes 22

1 Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.

Salmo di Davide, [dato] al Capo de' Musici, sopra Aielet-hassahar DIO mio, Dio mio, perchè mi hai lasciato? [Perchè stai] lontano dalla mia salute, [e dalle] parole del mio ruggire?

2 Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.

O Dio mio, io grido di giorno, e tu non rispondi; Di notte ancora, e non ho posa alcuna.

3 Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.

E pur tu [sei] il Santo, Il Permanente, le lodi d'Israele.

4 På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.

I nostri padri si son confidati in te; Si son confidati [in te], e tu li hai liberati.

5 Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.

Gridarono a te, e furon liberati; In te si confidarono, e non furon confusi.

6 Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.

Ma io [sono] un verme, e non un uomo; Il vituperio degli uomini, e lo sprezzato fra il popolo.

7 Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:

Chiunque mi vede, si beffa di me, [Mi] stende il labbro, [e] scuote il capo;

8 «Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»

[Dicendo: ] Egli si rimette nel Signore; liberilo dunque; Riscuotalo, poichè egli lo gradisce.

9 Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.

Certo, tu [sei quel] che mi hai tratto fuor del seno; Tu mi hai affidato [da che io era] alle mammelle di mia madre.

10 På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.

Io fui gettato sopra te dalla matrice; Tu [sei] il mio Dio fin dal seno di mia madre.

11 Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.

Non allontanarti da me; perciocchè l'angoscia [è] vicina, E non [vi è] alcuno che [mi] aiuti.

12 Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.

Grandi tori mi hanno circondato; Possenti tori di Basan mi hanno intorniato;

13 Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.

Hanno aperta la lor gola contro a me, [Come] un leone rapace e ruggente.

14 Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.

Io mi scolo come acqua, E tutte le mie ossa si scommettono; Il mio cuore è come cera, [E] si strugge nel mezzo delle mie interiora.

15 Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.

Il mio vigore è asciutto come un testo, E la mia lingua è attaccata alla mia gola; Tu mi hai posto nella polvere della morte.

16 For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.

Perciocchè cani mi hanno circondato; Uno stuolo di maligni mi ha intorniato; Essi mi hanno forate le mani ed i piedi.

17 Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.

Io posso contar tutte le mie ossa; Essi mi riguardano, [e] mi considerano.

18 Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.

Si spartiscono fra loro i miei vestimenti, E tranno la sorte sopra la mia vesta.

19 Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!

Tu dunque, Signore, non allontanarti; [Tu che sei la] mia forza, affrettati a soccorrermi.

20 Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!

Riscuoti l'anima mia dalla spada, L'unica mia dalla branca del cane.

21 Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!

Salvami dalla gola del leone, Ed esaudiscimi, [liberandomi] dalle corna de' liocorni.

22 Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.

Io racconterò il tuo Nome a' miei fratelli; Io ti loderò in mezzo della raunanza.

23 De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!

[Voi] che temete il Signore, lodatelo; Glorificatelo [voi], tutta la progenie di Giacobbe; E [voi] tutta la generazione d'Israele, abbiate timor di lui.

24 For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.

Perciocchè egli non ha sprezzata, nè disdegnata l'afflizione dell'afflitto; E non ha nascosta la sua faccia da lui; E quando ha gridato a lui, l'ha esaudito.

25 Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.

Da te [io ho] l'argomento della mia lode in grande raunanza; Io adempirò i miei voti in presenza di quelli che ti temono.

26 Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!

I mansueti mangeranno, e saranno saziati; Que' che cercano il Signore lo loderanno; Il vostro cuore viverà in perpetuo.

27 Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.

Tutte le estremità della terra ne avranno memoria, E si convertiranno al Signore; E tutte le nazioni delle genti adoreranno nel suo cospetto.

28 For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.

Perciocchè al Signore [appartiene] il regno; Ed [egli è quel] che signoreggia sopra le genti.

29 Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.

Tutti i grassi della terra mangeranno ed adoreranno; [Parimente] tutti quelli che scendono nella polvere, E che non possono mantenersi in vita, s'inchineranno davanti a lui.

30 Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.

La [lor] posterità gli servirà; Ella sarà annoverata per generazione al Signore.

31 Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.

Essi verranno, ed annunzieranno la sua giustizia; [Ed] alla gente che ha da nascere ciò ch'egli avrà operato.