Salmenes 22
1 Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
To the choirmaster on [the] doe of the dawn a psalm of David. O God my God my why? have you forsaken me [are] far from deliverance my [the] words of cry of distress my.
2 Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
O God my I call out by day and not you answer and night and not repose [belongs] to me.
3 Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
And you [are] holy sitting [the] praises of Israel.
4 På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
In you they trusted ancestors our they trusted and you delivered them.
5 Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
To you they cried out and they were delivered in you they trusted and not they were ashamed.
6 Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
And I [am] a worm and not a man a reproach of humankind and despised of a people.
7 Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
All [those who] see me they mock me they make a separation with a lip they shake a head.
8 «Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
Roll to Yahweh let him rescue him let him deliver him for he delights in him.
9 Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
For you [were] drawing forth me from [the] belly [were] making trust me on [the] breasts of mother my.
10 På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
On you I was cast from [the] womb from [the] belly of mother my [have been] God my you.
11 Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
May not you be far from me for trouble [is] near for there not [is] a helper.
12 Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
They have surrounded me bulls many mighty [bulls] of Bashan they have encircled me.
13 Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
They have opened on me mouth their a lion tearing and roaring.
14 Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
Like water I have been poured out and they have become dislocated all bones my it has become heart my like wax it has melted in [the] midst of inward parts my.
15 Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
It has dried up like earthenware - strength my and tongue my [has been] made to cling to jaws my and to [the] dust of death you put me.
16 For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
For they have surrounded me dogs a company of evil-doers they have encircled me (like a lion *L(D)*) hands my and feet my.
17 Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
I count all bones my they they look they look on me.
18 Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
They distribute clothes my to themselves and on clothing my they cast a lot.
19 Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
And you O Yahweh may not you be distant O strength my to help my make haste!
20 Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
Deliver! from [the] sword life my from [the] hand of a dog only [life] my.
21 Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
Save me from [the] mouth of a lion and from [the] horns of wild oxen you have answered me.
22 Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
I will recount name your to brothers my in among [the] assembly I will praise you.
23 De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
O [those] fearing Yahweh - praise him O all [the] offspring of Jacob honor him and be afraid from him O all [the] offspring of Israel.
24 For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
For not he has despised and not he has detested [the] affliction of an afflicted [person] and not he has hidden face his from him and when cried for help he to him he heard.
25 Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
[is] from With you praise my in [the] assembly great vows my I will pay before [those] fearing him.
26 Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
They will eat humble [people] - so they may be satisfied they will praise Yahweh [those who] seek him may it live heart your for ever.
27 Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
They will remember - and they may turn to Yahweh all [the] ends of [the] earth so they may bow down before you all [the] clans of [the] nations.
28 For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
For [belongs] to Yahweh the kingship and [he is] ruling over the nations.
29 Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
They have eaten and they have bowed down - all [the] fat [people] of [the] earth before him they will bow down all [those who are] about to go down of dust and life his not he has preserved alive.
30 Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
Offspring it will serve him it will be recounted of [the] Lord to the generation.
31 Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.
They will come and they may declare righteousness his to a people about to be born that he has acted.
