Salmenes 22
1 Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
“To the chief musician upon Ayeleth-hashachar, a psalm of David.” My God, my God, why hast thou forsaken me? why art thou so far from saving me, and from the words of my loud complaint?
2 Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
O my God! I call in the day-time, but thou answerest not; and in the night I find no rest.
3 Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
But thou art holy, O thou that dwellest amidst the praises of Israel.
4 På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
In thee did our fathers trust: they trusted, and thou didst deliver them.
5 Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
Unto thee they cried, and were delivered: in thee they trusted, and were not put to shame.
6 Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
But I am a worm, and not a man, a reproach of men, and despised of people.
7 Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
All those who see me laugh me to scorn: they draw open their lips, they shake their head, [saying, ]
8 «Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
“Let him throw himself on the Lord, that he may deliver him: he will save him, for he delighteth in him.”
9 Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
Yea, thou art he that took me from the womb: thou hast been my trust when I hung on my mother's breasts.
10 På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
Upon thee was I cast from my birth: from my mother's womb art thou my God.
11 Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
Oh be not far from me [now]; for distress is near; for there is none to help.
12 Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
Many steers have encompassed me: the strong bulls of Bashan have beset me round.
13 Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
They have opened wide against me their mouth, [as] a ravenous and roaring lion.
14 Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
Like water am I poured out, and all my bones are disjointed: my heart is become like wax, it is melted in the midst of my entrails.
15 Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
Like a potsherd is my strength dried up; and my tongue cleaveth to my palate; and into the dust of death hast thou laid me down.
16 For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
For dogs have encompassed me; the assembly of the wicked have enclosed me: like lions [they threaten] my hands and my feet.
17 Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
I may number all my bones: [while] they stare and look upon me.
18 Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
They divide my clothes among themselves, and for my garment do they cast lots.
19 Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
But thou, O Lord, be not far from me: O [thou who art] my strength, hasten to my aid.
20 Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
Deliver from the sword my life, from the power of the dog my solitary soul.
21 Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
Save me from the lion's mouth; as thou hast answered me from the horns of the reem.
22 Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
I will relate thy name unto my brethren: in the midst of the congregation will I praise thee.
23 De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
Ye that fear the Lord, praise him; all ye the seed of Jacob, glorify him; and be in dread of him, all ye the seed of Israel.
24 For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
For he hath not despised nor abhorred the affliction of the poor; neither hath he hidden his face from him; but when he cried unto him, he heard.
25 Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
Of thee shall be my praise in a great assembly: my vows will I pay in the presence of those who fear him.
26 Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
The meek shall eat and be satisfied; they who seek him shall praise the Lord: may your heart live for ever.
27 Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
All the ends of the world shall remember and return unto the Lord: and all the families of the nations shall bow themselves down before thee.
28 For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
For the kingdom is the Lord's, and he governeth the nations.
29 Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
All they that eat the fat of the earth shall bow themselves down; before him shall bend the knee all that are going down into the dust; for none can keep alive his own soul.
30 Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
Distant ages shall serve him; there shall be related of the Lord unto future generations.
31 Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.
They will come, and will tell his righteousness unto a people yet unborn, that he hath done this.
