Salmenes 22
1 Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
For the Leader; upon Aijeleth ha-Shahar. A Psalm of David. My God, my God, why hast Thou forsaken me, and art far from my help at the words of my cry?
2 Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
O my God, I call by day, but Thou answerest not; and at night, and there is no surcease for me.
3 Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
Yet Thou art holy, O Thou that art enthroned upon the praises of Israel.
4 På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
In Thee did our fathers trust; they trusted, and Thou didst deliver them.
5 Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
Unto Thee they cried, and escaped; in Thee did they trust, and were not ashamed.
6 Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
But I am a worm, and no man; a reproach of men, and despised of the people.
7 Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
All they that see me laugh me to scorn; they shoot out the lip, they shake the head:
8 «Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
'Let him commit himself unto the LORD! let Him rescue him; let Him deliver him, seeing He delighteth in him.'
9 Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
For Thou art He that took me out of the womb; Thou madest me trust when I was upon my mother's breasts.
10 På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
Upon Thee I have been cast from my birth; Thou art my God from my mother's womb.
11 Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
Be not far from me; for trouble is near; for there is none to help.
12 Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
Many bulls have encompassed me; strong bulls of Bashan have beset me round.
13 Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
They open wide their mouth against me, as a ravening and a roaring lion.
14 Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
I am poured out like water, and all my bones are out of joint; my heart is become like wax; it is melted in mine inmost parts.
15 Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
My strength is dried up like a potsherd; and my tongue cleaveth to my throat; and Thou layest me in the dust of death.
16 For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
For dogs have encompassed me; a company of evil-doers have inclosed me; like a lion, they are at my hands and my feet.
17 Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
I may count all my bones; they look and gloat over me.
18 Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
They part my garments among them, and for my vesture do they cast lots.
19 Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
But Thou, O LORD, be not far off; O Thou my strength, hasten to help me.
20 Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
Deliver my soul from the sword; mine only one from the power of the dog.
21 Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
Save me from the lion's mouth; yea, from the horns of the wild-oxen do Thou answer me.
22 Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
I will declare Thy name unto my brethren; in the midst of the congregation will I praise Thee.
23 De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
'Ye that fear the LORD, praise Him; all ye the seed of Jacob, glorify Him; and stand in awe of Him, all ye the seed of Israel.
24 For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
For He hath not despised nor abhorred the lowliness of the poor; neither hath He hid His face from him; but when he cried unto Him, He heard.'
25 Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
From Thee cometh my praise in the great congregation; I will pay my vows before them that fear Him.
26 Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
Let the humble eat and be satisfied; let them praise the LORD that seek after Him; may your heart be quickened for ever!
27 Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
All the ends of the earth shall remember and turn unto the LORD; and all the kindreds of the nations shall worship before Thee.
28 For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
For the kingdom is the LORD'S; and He is the ruler over the nations.
29 Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
All the fat ones of the earth shall eat and worship; all they that go down to the dust shall kneel before Him, even he that cannot keep his soul alive.
30 Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
A seed shall serve him; it shall be told of the Lord unto the next generation.
31 Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.
They shall come and shall declare His righteousness unto a people that shall be born, that He hath done it.
