Salmenes 21

1 Til songmeisteren; ein salme av David. Herre! Kongen gled seg yver di magt, og kor høgt han fagnar seg yver di frelsa!

Ki he Takimuʻa, ko e Saame ʻa Tevita. ‌ʻE Sihova, ʻe fiefia ʻae tuʻi ʻi ho mālohi; pea ʻe fiefia lahi ʻaupito ia ʻi hoʻo fakamoʻui.

2 Det hans hjarta ynskte, hev du gjeve honom og ikkje neitta honom det hans lippor bad um. (Sela)

Kuo ke foaki kiate ia ʻae holi ʻa hono loto, pea naʻe ʻikai te ke taʻofi ʻiate ia ʻae kole ʻa hono loungutu. (Sila)

3 For du kom honom til møtes med velsigning av gode ting; du sette ei kruna av gull på hans hovud.

He ʻoku ke tokoni ʻaki ia ʻae ngaahi tāpuaki ʻoe lelei: ʻoku ke ʻai ki hono fofonga ʻae tatā fakatuʻi ʻoe koula lelei.

4 Han bad deg um liv, du gav honom det, eit langt liv æveleg og alltid.

Naʻa ne kole ʻae moʻui ʻiate koe, pea naʻa ke foaki ia kiate ia, ʻio, ʻae ngaahi ʻaho lōloa ʻo taʻengata pea taʻengata.

5 Stor er hans æra ved di frelsa; høgd og heider legg du på honom.

‌ʻOku lahi ʻene vikiviki ʻi hoʻo fakamoʻui: kuo ke tuku kiate ia ʻae fakaʻapaʻapa mo e nāunau.

6 For du set honom til velsigning for alle tider, du hugnar honom med gleda for di åsyn.

He kuo ke ngaohi ia ke mātuʻaki monūʻia ʻo taʻengata: kuo ke fakafiefia lahi ʻaupito ia ʻaki ho fofonga.

7 For kongen set si lit til Herren, og ved miskunn frå den Høgste skal han ikkje verta rikka.

He ʻoku falala ʻae tuʻi kia Sihova, pea ko e meʻa ʻi he ʻaloʻofa ʻoe Fungani Māʻolunga ʻe ʻikai ueʻi ia.

8 Di hand skal finna alle dine fiendar, di høgre hand skal finna deim som hatar deg.

‌ʻE ʻilo ʻe ho nima ʻa ho ngaahi fili kotoa pē: pea ʻe ʻilo ʻe ho nima toʻomataʻu ʻakinautolu ʻoku fehiʻa kiate koe.

9 Du skal gjera deim som ein gloande omn, når du viser di åsyn; Herren skal rydja deim ut i sin vreide, og eld fortæra deim.

Te ke ngaohi ʻakinautolu ke hangē ko e ngotoʻumu vela ʻi he ʻaho ʻo hoʻo tuputāmaki: ʻe fakaʻauha ʻakinautolu ʻe Sihova ʻi hono houhau, ʻe keina ʻo ʻosi ʻakinautolu ʻe he afi.

10 Deira frukt skal du rydja ut av jordi og deira avkoma millom menneskjeborni.

Te ke fakaʻauha honau fua mei he fonua, mo honau hako mei he ngaahi fānau ʻae tangata.

11 For dei stila på vondt imot deg, dei lagde upp meinråder; dei kann ingen ting.

He naʻa nau tokanga ke fai kovi kiate koe: naʻa nau fakatupu ʻae mahalo kovi, ʻaia naʻe ʻikai te nau faʻa fai.

12 For du skal få deim til å snu ryggen til, med dine bogestrengjer sigtar du på deira andlit.

Ko ia te ke fai ke fulituʻa ʻakinautolu, ʻoka ke ka ʻai ʻae ngaahi ngahau ki he uka ki he mata ʻokinautolu.

13 Reis deg, Herre, i di magt! So vil me lovsyngja og prisa ditt velde.

Ke ke māʻolunga, ʻE Sihova, ʻi he mālohi ʻoʻou: ko ia te mau hiva mo fakamālō ai ki hoʻo māfimafi.