Salmenes 2

1 Kvi ståkar heidningarne, og kvi stilar folki på fåfengt verk?

[Quare fremuerunt gentes, et populi meditati sunt inania? Astiterunt reges terræ, et principes convenerunt in unum adversus Dominum, et adversus christum ejus.

2 Kongarne på jordi reiser seg, og herremennerne legg råd saman imot Herren og den han hev salva:

Dirumpamus vincula eorum, et projiciamus a nobis jugum ipsorum.

3 «Lat oss slita sund deira band og kasta deira tog av oss!»

Qui habitat in cælis irridebit eos, et Dominus subsannabit eos.

4 Han som tronar i himmelen, lær: Herren spottar deim.

Tunc loquetur ad eos in ira sua, et in furore suo conturbabit eos.

5 So talar han til deim i sin vreide, og i sin harm skræmer han deim:

Ego autem constitutus sum rex ab eo super Sion, montem sanctum ejus, prædicans præceptum ejus.

6 «Og eg hev då sett inn min konge på Sion, mitt heilage fjell.»

Dominus dixit ad me: Filius meus es tu; ego hodie genui te.

7 Eg vil fortelja um ei rådgjerd: Herren sagde til meg: «Du er min son, eg hev født deg i dag.

Postula a me, et dabo tibi gentes hæreditatem tuam, et possessionem tuam terminos terræ.

8 Krev av meg, so vil eg gjeva deg heidningarne til arv og endarne av jordi til eiga.

Reges eos in virga ferrea, et tamquam vas figuli confringes eos.

9 Du skal knasa deim med jarnstav; som kruskjerald skal du smuldra deim.»

Et nunc, reges, intelligite; erudimini, qui judicatis terram.

10 Og no, de kongar, far visleg fram! Lat dykk segja, de domarar på jordi!

Servite Domino in timore, et exsultate ei cum tremore.

11 Ten Herren med age, og fagna dykk med otte!

Apprehendite disciplinam, nequando irascatur Dominus, et pereatis de via justa.

12 Kyss sonen, so han ikkje skal verta vreid, og de skal ganga til grunnar på vegen! For hans vreide kunde lett kveikjast. Sæle er alle dei som set si lit til honom!

Cum exarserit in brevi ira ejus, beati omnes qui confidunt in eo.]