Salmenes 19
1 Til songmeisteren; ein salme av David. Himlarne fortel Guds æra, og kvelven forkynner kva hans hender hev gjort.
To the chief Musician, A Psalm of David. The heavens declare the glory of God; and the firmament sheweth his handywork.
2 Ein dag let sin tale strøyma ut til den andre, og ei natt forkynner den andre sin kunnskap.
Day unto day uttereth speech, and night unto night sheweth knowledge.
3 Der er ikkje tale, der er ikkje ord; deira røyst vert ikkje høyrd.
[There is] no speech nor language, [where] their voice is not heard.
4 Ut yver all jordi gjeng deira mål, og til heimsens ende deira ord. Åt soli sette han eit tjeld på deim.
Their line is gone out through all the earth, and their words to the end of the world. In them hath he set a tabernacle for the sun,
5 Og ho er lik ein brudgdom som gjeng ut or sitt løynrom, gled seg som ei kjempa til å renna sitt skeid.
Which [is] as a bridegroom coming out of his chamber, [and] rejoiceth as a strong man to run a race.
6 Frå enden av himmelen er hennar utgang, og hennar umlaup til andre enden av honom, og ingen ting er duld for hennar hite.
His going forth [is] from the end of the heaven, and his circuit unto the ends of it: and there is nothing hid from the heat thereof.
7 Herrens lov er fullkomi, ho kveikjer sjæli; Herrens vitnemål er trufast, det gjer den einfalde vis.
The law of the LORD [is] perfect, converting the soul: the testimony of the LORD [is] sure, making wise the simple.
8 Herrens fyresegner er rette, dei gled hjarta; Herrens bodord er reint, det lyser upp augo.
The statutes of the LORD [are] right, rejoicing the heart: the commandment of the LORD [is] pure, enlightening the eyes.
9 Herrens age er rein, han stend æveleg ved lag; Herrens domar er sanning, dei er rettferdige alle saman.
The fear of the LORD [is] clean, enduring for ever: the judgments of the LORD [are] true [and] righteous altogether.
10 Dei er kostelegare enn gull, ja, fint gull i mengd, og søtare enn honning, ja, honning som dryp frå voks-kakorne.
More to be desired [are they] than gold, yea, than much fine gold: sweeter also than honey and the honeycomb.
11 Din tenar vert ogso åmint ved deim; når ein held deim, er det stor løn.
Moreover by them is thy servant warned: [and] in keeping of them [there is] great reward.
12 Kven merkar kor tidt han fer vilt? Forlat meg mine løynlege brester!
Who can understand [his] errors? cleanse thou me from secret [faults].
13 Haldt og din tenar frå skamløysor, lat deim ikkje få magt yver meg! So vert eg ulastande og utan skuld for stor misgjerning.
Keep back thy servant also from presumptuous [sins; ] let them not have dominion over me: then shall I be upright, and I shall be innocent from the great transgression.
14 Lat talen i min munn og tanken i mitt hjarta vera til hugnad for di åsyn, Herre, du mitt berg og min atterløysar!
Let the words of my mouth, and the meditation of my heart, be acceptable in thy sight, O LORD, my strength, and my redeemer.
