Salmenes 18
1 Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul. Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
Para o regente. Do servo do SENHOR, chamado Davi, o qual falou as palavras deste cântico ao SENHOR, no dia em que o SENHOR o livrou das mãos de todos os seus inimigos, e das mãos de Saul. Ele disse: Eu te amarei, SENHOR, [tu és] minha força.
2 Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
O SENHOR é minha rocha, e minha fortaleza, e meu libertador, meu Deus, meu rochedo, em quem confio; [é] meu escudo, e a força da minha salvação, meu alto refúgio.
3 Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
Eu clamei ao SENHOR digno de louvor; e fiquei livre de meus inimigos.
4 Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
Cordas de morte me cercaram; e riachos de maldade me encheram de medo.
Cordas do Xeol me envolveram; laços de morte me afrontaram. (Sheol h7585)
6 I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
Em minha angústia, clamei ao SENHOR, e roguei a meu Deus; desde o seu Templo ele ouviu a minha voz; e o meu clamor diante de seu rosto chegou aos ouvidos dele.
7 Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
Então a terra de abalou e tremeu; e os fundamentos dos montes de moveram e foram abalados, porque ele se irritou.
8 Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
Fumaça subiu de seu nariz, e fogo consumidor saiu de sua boca; carvões foram acesos por ele.
9 Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
Ele moveu os céus, e desceu; e as trevas [estavam] debaixo de seus pés.
10 Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
Ele montou sobre um querubim, e fez seu voo; e voou veloz sobre as assas do vento.
11 Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
Ele pôs as trevas como seu esconderijo; pôs a sua tenda ao redor dele; trevas das águas, nuvens dos céus.
12 Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
Do brilho de sua presença suas nuvens se espalharam, [e também] a saraiva, e as brasas de fogo.
13 Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
E o SENHOR trovejou nos céus; e o Altíssimo soltou sua voz; saraiva e brasas de fogo [caíram].
14 Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
Ele mandou suas flechas, e os dispersou; e [lançou] muitos raios, e os perturbou.
15 Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
E as profundezas das águas foram vistas, e os fundamentos do mundo foram descobertos por tua repreensão, SENHOR, pelo sopro do vento do teu nariz.
16 Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
Desde o alto ele enviou, [e] me tomou; tirou-me de muitas águas.
17 Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
Ele me livrou do meu forte inimigo, e daqueles que me odeiam; porque eles eram mais poderosos do que eu.
18 Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
Eles me confrontaram no dia de minha calamidade; mas o SENHOR ficou junto de mim.
19 Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
Ele me tirou para um lugar amplo; ele me libertou, porque se agradou de mim.
20 Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
O SENHOR me recompensou conforme a minha justiça; conforme a pureza das minhas mãos ele me retribuiu.
21 For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
Porque eu guardei os caminhos do SENHOR; nem me [afastei] do meu Deus praticando o mal.
22 For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
Porque todos os juízos dele estavam diante de mim; e não rejeitei seus estatutos para mim.
23 Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
Mas eu fui fiel com ele; e tomei cuidado contra minha maldade.
24 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
Assim o SENHOR me recompensou conforme a minha justiça; conforme a pureza de minhas mãos perante seus olhos.
25 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
Com o bondoso tu te mostras bondoso; [e] com o homem fiel tu te mostras fiel.
26 mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
Com o puro tu te mostras puro; mas com o perverso tu te mostras agressivo.
27 For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
Porque tu livras ao povo aflito, e humilhas aos olhos que se exaltam.
28 For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
Porque tu acendes minha lâmpada; o SENHOR meu Deus ilumina as minhas trevas.
29 For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
Porque contigo eu marcho [contra] um exército; e com meu Deus eu salto um muro.
30 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
O caminho de Deus é perfeito; a palavra do SENHOR é refinada; ele [é] escudo para todos os que nele confiam.
31 For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
Porque quem é Deus, a não ser o SENHOR? E quem é rocha, a não ser o nosso Deus?
32 Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
Deus [é] o que me veste de força; e o que dá perfeição ao meu caminho.
33 som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
Ele faz meus pés como o das cervas; e me põe em meus lugares altos.
34 som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
Ele ensina minhas mãos para a guerra, [de modo que] um arco de bronze se quebra em meus braços.
35 Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
Também tu me deste o escudo de tua salvação, e tua mão direita me sustentou; e tua mansidão me engrandeceu.
36 Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
Tu alargaste os meus passos abaixo de mim; e meus pés não vacilaram.
37 Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
Persegui a meus inimigos, e eu os alcancei; e não voltei até os exterminá-los.
38 Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
Eu os perfurei, que não puderam mais se levantar; caíram debaixo dos meus pés.
39 Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
Porque tu me preparaste com força para a batalha; fizeste se curvarem abaixo de mim aqueles que contra mim tinham se levantado.
40 Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
E tu me deste a nuca de meus inimigos; destruí aos que me odiavam.
41 Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
Eles clamaram, mas não havia quem os livrasse; [clamaram até] ao SENHOR, mas ele não lhes respondeu.
42 Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
Então eu os reduzi a pó, como a poeira ao vento; eu os joguei fora como a lama das ruas.
43 Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
Tu me livraste das brigas do povo; tu me puseste como cabeça das nações; o povo que eu não conhecia me serviu.
44 Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
Ao [me] ouvirem, [logo] me obedeceram; estrangeiros se sujeitaram a mim.
45 Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
Estrangeiros se enfraqueceram; e tremeram de medo desde suas extremidades.
46 Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
O SENHOR vive, e bendito [seja] minha rocha; e exaltado [seja] o Deus de minha salvação;
47 den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
O Deus que dá minha vingança, e sujeita aos povos debaixo de mim;
48 som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
Aquele que me livra dos meus inimigos; tu também me exaltas sobre aqueles que se levantam contra mim; tu me livras do homem violento.
49 Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn.
Por isso, SENHOR, eu te louvarei entre as nações, e cantarei ao teu Nome;
50 Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
Que faz grandes as salvações de seu Rei, e pratica a bondade para com o seu ungido, com Davi, e sua semente, para sempre.
