Salmenes 18
1 Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul. Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
Al maestro del coro. Di Davide, servo del Signore, che rivolse al Signore le parole di questo canto, quando il Signore lo liberò dal potere di tutti i suoi nemici, Ti amo, Signore, mia forza,
2 Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
Signore, mia roccia, mia fortezza, mio liberatore; mio Dio, mia rupe, in cui trovo riparo; mio scudo e baluardo, mia potente salvezza.
3 Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
Invoco il Signore, degno di lode, e sarò salvato dai miei nemici.
4 Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
Mi circondavano flutti di morte, mi travolgevano torrenti impetuosi;
gia mi avvolgevano i lacci degli inferi, gia mi stringevano agguati mortali. (Sheol h7585)
6 I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
Nel mio affanno invocai il Signore, nell'angoscia gridai al mio Dio: dal suo tempio ascoltò la mia voce, al suo orecchio pervenne il mio grido.
7 Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
La terra tremò e si scosse; vacillarono le fondamenta dei monti, si scossero perché egli era sdegnato.
8 Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
Dalle sue narici saliva fumo, dalla sua bocca un fuoco divorante; da lui sprizzavano carboni ardenti.
9 Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
Abbassò i cieli e discese, fosca caligine sotto i suoi piedi.
10 Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
Cavalcava un cherubino e volava, si librava sulle ali del vento.
11 Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
Si avvolgeva di tenebre come di velo, acque oscure e dense nubi lo coprivano.
12 Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
Davanti al suo fulgore si dissipavano le nubi con grandine e carboni ardenti.
13 Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
Il Signore tuonò dal cielo, l'Altissimo fece udire la sua voce: grandine e carboni ardenti.
14 Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
Scagliò saette e li disperse, fulminò con folgori e li sconfisse.
15 Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
Allora apparve il fondo del mare, si scoprirono le fondamenta del mondo, per la tua minaccia, Signore, per lo spirare del tuo furore.
16 Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
Stese la mano dall'alto e mi prese, mi sollevò dalle grandi acque,
17 Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
mi liberò da nemici potenti, da coloro che mi odiavano ed eran più forti di me.
18 Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
Mi assalirono nel giorno di sventura, ma il Signore fu mio sostegno;
19 Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
mi portò al largo, mi liberò perché mi vuol bene.
20 Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
Il Signore mi tratta secondo la mia giustizia, mi ripaga secondo l'innocenza delle mie mani;
21 For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
perché ho custodito le vie del Signore, non ho abbandonato empiamente il mio Dio.
22 For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
I suoi giudizi mi stanno tutti davanti, non ho respinto da me la sua legge;
23 Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
ma integro sono stato con lui e mi sono guardato dalla colpa.
24 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
Il Signore mi rende secondo la mia giustizia, secondo l'innocenza delle mie mani davanti ai suoi occhi.
25 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
Con l'uomo buono tu sei buono con l'uomo integro tu sei integro,
26 mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
con l'uomo puro tu sei puro, con il perverso tu sei astuto.
27 For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
Perché tu salvi il popolo degli umili, ma abbassi gli occhi dei superbi.
28 For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
Tu, Signore, sei luce alla mia lampada; il mio Dio rischiara le mie tenebre.
29 For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
Con te mi lancerò contro le schiere, con il mio Dio scavalcherò le mura.
30 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
La via di Dio è diritta, la parola del Signore è provata al fuoco; egli è scudo per chi in lui si rifugia.
31 For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
Infatti, chi è Dio, se non il Signore? O chi è rupe, se non il nostro Dio?
32 Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
Il Dio che mi ha cinto di vigore e ha reso integro il mio cammino;
33 som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
mi ha dato agilità come di cerve, sulle alture mi ha fatto stare saldo;
34 som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
ha addestrato le mie mani alla battaglia, le mie braccia a tender l'arco di bronzo.
35 Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
Tu mi hai dato il tuo scudo di salvezza, la tua destra mi ha sostenuto, la tua bontà mi ha fatto crescere.
36 Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
Hai spianato la via ai miei passi, i miei piedi non hanno vacillato.
37 Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
Ho inseguito i miei nemici e li ho raggiunti, non sono tornato senza averli annientati.
38 Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
Li ho colpiti e non si sono rialzati, sono caduti sotto i miei piedi.
39 Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
Tu mi hai cinto di forza per la guerra, hai piegato sotto di me gli avversari.
40 Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
Dei nemici mi hai mostrato le spalle, hai disperso quanti mi odiavano.
41 Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
Hanno gridato e nessuno li ha salvati, al Signore, ma non ha risposto.
42 Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
Come polvere al vento li ho dispersi, calpestati come fango delle strade.
43 Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
Mi hai scampato dal popolo in rivolta, mi hai posto a capo delle nazioni. Un popolo che non conoscevo mi ha servito;
44 Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
all'udirmi, subito mi obbedivano, stranieri cercavano il mio favore,
45 Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
impallidivano uomini stranieri e uscivano tremanti dai loro nascondigli.
46 Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
Viva il Signore e benedetta la mia rupe, sia esaltato il Dio della mia salvezza.
47 den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
Dio, tu mi accordi la rivincita e sottometti i popoli al mio giogo,
48 som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
mi scampi dai nemici furenti, dei miei avversari mi fai trionfare e mi liberi dall'uomo violento.
49 Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn.
Per questo, Signore, ti loderò tra i popoli e canterò inni di gioia al tuo nome.
50 Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
Egli concede al suo re grandi vittorie, si mostra fedele al suo consacrato, a Davide e alla sua discendenza per sempre.
