Salmenes 18
1 Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul. Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
To him that excelleth. A Psalme of Dauid the seruant of the Lord, which spake unto the Lord the wordes of this song (in the day that the Lord delivered him for the hande of all this enemies, and form the and of saul) and sayd, I will loue thee dearely, O Lord my strength.
2 Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
The Lord is my rocke, and my fortresse, and he that deliuereth me, my God and my strength: in him will I trust, my shield, the horne also of my saluation, and my refuge.
3 Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
I will call vpon the Lord, which is worthie to be praysed: so shall I be safe from mine enemies.
4 Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
The sorowes of death compassed me, and the floods of wickednes made me afraide.
The sorowes of the graue haue compassed me about: the snares of death ouertooke me. (Sheol h7585)
6 I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
But in my trouble did I call vpon the Lord, and cryed vnto my God: he heard my voyce out of his Temple, and my crye did come before him, euen into his eares.
7 Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
Then the earth trembled, and quaked: the foundations also of the mountaines mooued and shooke, because he was angrie.
8 Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
Smoke went out at his nostrels, and a consuming fire out of his mouth: coales were kindled thereat.
9 Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
He bowed the heauens also and came downe, and darkenes was vnder his feete.
10 Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
And he rode vpon Cherub and did flie, and he came flying vpon the wings of the winde.
11 Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
He made darkenes his secrete place, and his pauilion round about him, euen darkenesse of waters, and cloudes of the ayre.
12 Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
At the brightnes of his presence his clouds passed, haylestones and coles of fire.
13 Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
The Lord also thundred in the heauen, and the Highest gaue his voyce, haylestones and coales of fire.
14 Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
Then hee sent out his arrowes and scattred them, and he increased lightnings and destroyed them.
15 Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
And the chanels of waters were seene, and the foundations of the worlde were discouered at thy rebuking, O Lord, at the blasting of the breath of thy nostrels.
16 Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
He hath sent downe from aboue and taken mee: hee hath drawen mee out of many waters.
17 Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
He hath deliuered mee from my strong enemie, and from them which hate me: for they were too strong for me.
18 Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
They preuented me in the day of my calamitie: but the Lord was my stay.
19 Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
Hee brought mee foorth also into a large place: hee deliuered mee because hee fauoured me.
20 Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
The Lord rewarded me according to my righteousnes: according to the purenes of mine hands he recompensed me:
21 For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
Because I kept the wayes of the Lord, and did not wickedly against my God.
22 For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
For all his Lawes were before mee, and I did not cast away his commandements from mee.
23 Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
I was vpright also with him, and haue kept me from my wickednes.
24 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
Therefore the Lord rewarded me according to my righteousnesse, and according to the purenes of mine hands in his sight.
25 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
With the godly thou wilt shewe thy selfe godly: with the vpright man thou wilt shew thy selfe vpright.
26 mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
With the pure thou wilt shewe thy selfe pure, and with the froward thou wilt shewe thy selfe froward.
27 For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
Thus thou wilt saue the poore people, and wilt cast downe the proude lookes.
28 For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
Surely thou wilt light my candle: the Lord my God wil lighten my darkenes.
29 For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
For by thee I haue broken through an hoste, and by my God I haue leaped ouer a wall.
30 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
The way of God is vncorrupt: the worde of the Lord is tried in the fire: he is a shield to all that trust in him.
31 For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
For who is God besides the Lord? and who is mightie saue our God?
32 Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
God girdeth me with strength, and maketh my way vpright.
33 som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
He maketh my feete like hindes feete, and setteth me vpon mine high places.
34 som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
He teacheth mine hands to fight: so that a bowe of brasse is broken with mine armes.
35 Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
Thou hast also giuen me the shield of thy saluation, and thy right hand hath stayed me, and thy louing kindenes hath caused me to increase.
36 Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
Thou hast enlarged my steps vnder mee, and mine heeles haue not slid.
37 Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
I haue pursued mine enemies, and taken them, and haue not turned againe till I had consumed them.
38 Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
I haue wounded them, that they were not able to rise: they are fallen vnder my feete.
39 Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
For thou hast girded me with strength to battell: them, that rose against me, thou hast subdued vnder me.
40 Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
And thou hast giuen me the neckes of mine enemies, that I might destroy them that hate me.
41 Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
They cryed but there was none to saue them, euen vnto the Lord, but hee answered them not.
42 Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
Then I did beate them small as the dust before the winde: I did treade them flat as the clay in the streetes.
43 Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
Thou hast deliuered me from the contentions of the people: thou hast made me the head of the heathen: a people, whom I haue not knowen, shall serue me.
44 Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
As soone as they heare, they shall obey me: the strangers shall be in subiection to me.
45 Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
Strangers shall shrinke away, and feare in their priuie chambers.
46 Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
Let the Lord liue, and blessed be my strength, and the God of my saluation be exalted.
47 den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
It is God that giueth me power to auenge me, and subdueth the people vnder me.
48 som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
O my deliuerer from mine enemies, euen thou hast set mee vp from them, that rose against me: thou hast deliuered mee from the cruell man.
49 Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn.
Therefore I will prayse thee, O Lord, among the nations, and wil sing vnto thy Name.
50 Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
Great deliuerances giueth hee vnto his King, and sheweth mercie to his anoynted, euen to Dauid, and to his seede for euer.
