Salmenes 18
1 Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul. Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
To the music director. A psalm of David the servant of the Lord, who sang the words of this song to the Lord on the day when the Lord saved him from all his enemies, and from Saul. He sang: I love you, Lord. You are my strength.
2 Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
The Lord is my rock, my fortress, and my Savior. He is my God, my rock who protects me. He shields me from harm, his power protects me, he keeps me safe.
3 Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
I call for help from the Lord who should be praised, and he saves me from those who hate me.
4 Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
Ropes of death encircled me, surging waters of destruction flooded over me;
The grave wound its ropes around me; death set snares for me. (Sheol h7585)
6 I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
In my despair I called on the Lord—I cried out to my God for help. He heard my voice from his Temple—my cry for help reached his ears.
7 Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
The earth shook to and fro; the foundations of the mountains trembled, shaking because of his anger.
8 Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
Smoke came out of his nostrils, and fire came from his mouth; burning coals blazed before him.
9 Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
He parted the heavens and came down, with dark clouds beneath his feet.
10 Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
Riding on an angel he flew, swooping on the wings of the wind.
11 Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
He hid himself in darkness, covering himself with black thunderclouds.
12 Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
Hailstones and burning coals flew out from his brightness, passing through his thick clouds.
13 Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
The Lord thundered from heaven; the voice of the Most High sounded among the hailstones and burning coals.
14 Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
He fired his arrows, scattering his enemies; he routed them with his lightning bolts.
15 Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
You roared, Lord, and by the wind from the breath of your nostrils the valleys of the sea were exposed and the foundations of the earth were uncovered.
16 Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
He reached down his hand from above and grabbed hold of me. He pulled me out of the deep water.
17 Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
He rescued me from my powerful enemies, from those who hated me and who were much stronger than me.
18 Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
They came at me at my worst possible moment, but the Lord supported me.
19 Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
He set me free, he rescued me because he's my friend.
20 Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
The Lord rewarded me because I do what's right; he repaid me because I am innocent.
21 For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
For I have followed the Lord's ways; I have not sinned by turning away from my God.
22 For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
I have kept all his laws in mind; I have not ignored his commandments.
23 Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
I am blameless in his sight; I keep myself from sinning.
24 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
The Lord rewarded me for doing what's right. I am innocent in his sight.
25 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
You show trust to those who trust; you show integrity to those with integrity,
26 mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
You show yourself pure to those who are pure, but you show yourself smart to those who are crafty.
27 For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
You save the humble, but you bring down the proud.
28 For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
You light my lamp! Lord, my God, you light up my darkness!
29 For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
With you, I can charge down a troop of soldiers; with you, my God, I can climb a fortress wall.
30 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
God's way is absolutely right. What the Lord says is trustworthy. He is a shield to all who come to him for protection.
31 For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
For who is God except the Lord? Who is the rock, except our God?
32 Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
God makes me strong and keeps me safe.
33 som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
He makes me surefooted like the deer, able to walk the heights in safety.
34 som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
He teaches me how to fight in battle; he gives me the strength to draw a bronze bow.
35 Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
You protect me with the shield of your salvation; you support me with your powerful right hand; your help has made me great.
36 Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
You gave me space in which to walk, and prevented my feet from slipping.
37 Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
I chased my enemies, and caught up with them. I did not turn around until I had destroyed them.
38 Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
I struck them down—they couldn't get up. They fell at my feet.
39 Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
You made me strong for battle; you made those who rose up against me kneel down before me.
40 Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
You made my enemies run away; I destroyed all my enemies.
41 Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
They cried out for help, but no one came to rescue them. They even called out to the Lord, but he did not answer them.
42 Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
I ground them into dust, like dust in the wind. I threw them out like mud in the street.
43 Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
You rescued me from rebellious people; you made me ruler over nations—people I didn't know now serve me.
44 Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
As soon as they hear of me, they obey; foreigners cringe before me.
45 Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
They lose heart, and come trembling in surrender from their strongholds.
46 Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
The Lord lives! Blessed be my rock! May the God who saves me be praised!
47 den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
God avenges me, he subdues peoples under me,
48 som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
he rescues me from those who hate me. You keep me safe from those who rebel against me, you save me from violent men.
49 Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn.
That's why I will praise you among the nations, Lord; I will sing praises about who you are.
50 Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
You have saved the king so often, showing your trustworthy love to David, your anointed, and to his descendants forever.
