Salmenes 18
1 Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul. Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
Unto the end, for David the servant of the Lord, who spoke to the Lord the words of this canticle, in the day that the Lord delivered him from the hands of all his enemies, and from the hand of Saul. I will love thee, O Lord, my strength:
2 Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
The Lord is my firmament, my refuge, and my deliverer. My God is my helper, and in him will I put my trust. My protector and the horn of my salvation, and my support.
3 Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
Praising I will call upon the Lord: and I shall be saved from my enemies.
4 Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
The sorrows of death surrounded me: and the torrents of iniquity troubled me.
The sorrows of hell encompassed me: and the snares of death prevented me. (Sheol h7585)
6 I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
In my affliction I called upon the Lord, and I cried to my God: And he heard my voice from his holy temple: and my cry before him came into his ears.
7 Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
The earth shook and trembled: the foundations of the mountains were troubled and were moved, because he was angry with them.
8 Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
There went up a smoke in his wrath: and a fire flamed from his face: coals were kindled by it.
9 Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
He bowed the heavens, and came down: and darkness was under his feet.
10 Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
And he ascended upon the cherubim, and he flew; he flew upon the wings of the winds.
11 Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
And he made darkness his covert, his pavilion round about him: dark waters in the clouds of the air.
12 Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
At the brightness that was before him the clouds passed, hail and coals of fire.
13 Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
And the Lord thundered from heaven, and the highest gave his voice: hail and coals of fire.
14 Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
And he sent forth his arrows, and he scattered them: he multiplied lightnings, and troubled them.
15 Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
Then the fountains of waters appeared, and the foundations of the world were discovered: At thy rebuke, O Lord, at the blast of the spirit of thy wrath.
16 Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
He sent from on high, and took me: and received me out of many waters.
17 Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
He delivered me from my strongest enemies, and from them that hated me: for they were too strong for me.
18 Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
They prevented me in the day of my affliction: and the Lord became my protector.
19 Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
And he brought me forth into a large place: he saved me, because he was well pleased with me.
20 Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
And the Lord will reward me according to my justice; and will repay me according to the cleanness of my hands:
21 For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
Because I have kept the ways of the Lord; and have not done wickedly against my God.
22 For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
For till his judgments are in my sight: and his justices I have not put away from me.
23 Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
And I shall be spotless with him: and shall keep myself from my iniquity.
24 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
And the Lord will reward me according to my justice; and according to the cleanness of my hands before his eyes.
25 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
With the holy, thou wilt be holy; and with the innocent man thou wilt be innocent.
26 mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
And with the elect thou wilt be elect: and with the perverse thou wilt be perverted.
27 For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
For thou wilt save the humble people; but wilt bring down the eyes of the proud.
28 For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
For thou lightest my lamp, O Lord: O my God enlighten my darkness.
29 For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
For by thee I shall be delivered from temptation; and through my God I shall go over a wall.
30 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
As for my God, his way is undefiled: the words of the Lord are fire tried: he is the protector of all that trust in him.
31 For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
For who is God but the Lord? or who is God but our God?
32 Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
God who hath girt me with strength; and made my way blameless.
33 som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
Who hath made my feet like the feet of harts: and who setteth me upon high places.
34 som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
Who teacheth my hands to war: and thou hast made my arms like a brazen bow.
35 Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
And thou hast given me the protection of thy salvation: and thy right hand hath held me up: And thy discipline hath corrected me unto the end: and thy discipline, the same shall teach me.
36 Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
Thou hast enlarged my steps under me; and my feet are not weakened.
37 Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
I will pursue after my enemies, and overtake them: and I will not turn again till they are consumed.
38 Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
I will break them, and they shall not be able to stand: they shall fall under my feet.
39 Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
And thou hast girded me with strength unto battle; and hast subdued under me them that rose up against me.
40 Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
And thou hast made my enemies turn their back upon me, and hast destroyed them that hated me.
41 Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
They cried, but there was none to save them, to the Lord: but he heard them not.
42 Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
And I shall beat them as small as the dust before the wind; I shall bring them to nought, like the dirt in the streets.
43 Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
Thou wilt deliver me from the contradictions of the people: thou wilt make me head of the Gentiles.
44 Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
A people, which I knew not, hath served me: at the hearing of the ear they have obeyed me.
45 Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
The children that are strangers have lied to me, strange children have faded away, and have halted from their paths.
46 Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
The Lord liveth, and blessed be my God, and let the God of my salvation be exalted:
47 den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
O God, who avengest me, and subduest the people under me, my deliverer from my enemies.
48 som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
And thou wilt lift me up above them that rise up against me: from the unjust man thou wilt deliver me.
49 Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn.
Therefore will I give glory to thee, O Lord, among the nations, and I will sing a psalm to thy name.
50 Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
Giving great deliverance to his king, and shewing mercy to David his anointed: and to his seed for ever.
