Salmenes 17
1 Ei bøn av David. Herre, høyr på rettvis sak, lyd etter mitt rop, vend øyra til mi bøn frå saklause lippor!
The prayer of Dauid. Heare the right, O Lord, consider my crye: hearken vnto my prayer of lips vnfained.
2 Lat min rett ganga ut frå ditt andlit, dine augo skoda kva rett er!
Let my sentence come forth from thy presence, and let thine eyes beholde equitie.
3 Du prøver mitt hjarta, gjestar det um natti, du ransakar meg, du finn ingen ting; min tanke vik ikkje av frå min munn.
Thou hast prooued and visited mine heart in the night: thou hast tryed me, and foundest nothing: for I was purposed that my mouth should not offend.
4 Mot det som menneskje hev gjort meg, hev eg etter ordet frå dine lippor teke meg i vare for valdsmanns stigar.
Concerning the workes of men, by the wordes of thy lips I kept mee from the paths of the cruell man.
5 Mine stig heldt seg stødt til dine farvegar, mine føtar snåva ikkje.
Stay my steps in thy paths, that my feete doe not slide.
6 Eg ropar til deg, for du svarar meg, Gud! Bøyg ditt øyra til meg, høyr mitt ord!
I haue called vpon thee: surely thou wilt heare me, O God: incline thine eare to me, and hearken vnto my wordes.
7 Vis di underfulle miskunn, du som frelsar deim som flyr til deg, frå deim som stend imot di høgre hand!
Shewe thy marueilous mercies, thou that art the Sauiour of them that trust in thee, from such as resist thy right hand.
8 Vakta meg som din augnestein! gøym meg i skuggen av dine vengjer
Keepe me as the apple of the eye: hide me vnder the shadowe of thy wings,
9 for dei ugudlege som øydelegg meg, mine fiendar til dauden, som kringset meg!
From the wicked that oppresse mee, from mine enemies, which compasse me round about for my soule.
10 Dei let sitt feite hjarta att, med sin munn talar dei i ovmod.
They are inclosed in their owne fat, and they haue spoken proudely with their mouth.
11 Kvar me gjeng, kringgjeng dei oss no; sine augo set dei på å støyta meg ned til jordi.
They haue compassed vs now in our steps: they haue set their eyes to bring downe to the ground:
12 Han er lik ei løva som stundar etter å riva sund, og ei ungløva som ligg i løyne.
Like as a lyon that is greedy of pray, and as it were a lyons whelp lurking in secret places.
13 Statt upp, Herre, stig fram imot honom, støyt honom ned, frels mi sjæl frå den ugudlege med ditt sverd,
Vp Lord, disappoint him: cast him downe: deliuer my soule from the wicked with thy sworde,
14 frå menner med di hand, Herre, frå menner av denne verdi, som hev sin lut i dette liv, og som du fyller buken på med dine skattar, dei som er rike på søner og let sine avleivor etter seg til sine born!
From men by thine hand, O Lord, from men of the world, who haue their portion in this life, whose bellies thou fillest with thine hid treasure: their children haue ynough, and leaue the rest of their substance for their children.
15 Eg skal i rettferd skoda ditt andlit, eg skal, når eg vaknar, mettast av di åsyn.
But I will beholde thy face in righteousnes, and when I awake, I shalbe satisfied with thine image.
