Salmenes 17

1 Ei bøn av David. Herre, høyr på rettvis sak, lyd etter mitt rop, vend øyra til mi bøn frå saklause lippor!

A Prayer of David. Lord, listen to my justice, attend to my supplication. Pay attention to my prayer, which is not from deceitful lips.

2 Lat min rett ganga ut frå ditt andlit, dine augo skoda kva rett er!

Let my judgment proceed from your presence. Let your eyes behold fairness.

3 Du prøver mitt hjarta, gjestar det um natti, du ransakar meg, du finn ingen ting; min tanke vik ikkje av frå min munn.

You have tested my heart and visited it by night. You have examined me by fire, and iniquity has not been found in me.

4 Mot det som menneskje hev gjort meg, hev eg etter ordet frå dine lippor teke meg i vare for valdsmanns stigar.

Therefore, may my mouth not speak the works of men. I have kept to difficult ways because of the words of your lips.

5 Mine stig heldt seg stødt til dine farvegar, mine føtar snåva ikkje.

Perfect my steps in your paths, so that my footsteps may not be disturbed.

6 Eg ropar til deg, for du svarar meg, Gud! Bøyg ditt øyra til meg, høyr mitt ord!

I have cried out because you, O God, have listened to me. Incline your ear to me and heed my words.

7 Vis di underfulle miskunn, du som frelsar deim som flyr til deg, frå deim som stend imot di høgre hand!

Make your mercies wonderful, for you save those who hope in you.

8 Vakta meg som din augnestein! gøym meg i skuggen av dine vengjer

From those who resist your right hand, preserve me like the pupil of your eye. Protect me under the shadow of your wings,

9 for dei ugudlege som øydelegg meg, mine fiendar til dauden, som kringset meg!

from the face of the impious who have afflicted me. My enemies have surrounded my soul.

10 Dei let sitt feite hjarta att, med sin munn talar dei i ovmod.

They have concealed their fatness; their mouth has been speaking arrogantly.

11 Kvar me gjeng, kringgjeng dei oss no; sine augo set dei på å støyta meg ned til jordi.

They have cast me out, and now they have surrounded me. They have cast their eyes down to the earth.

12 Han er lik ei løva som stundar etter å riva sund, og ei ungløva som ligg i løyne.

They have taken me, like a lion ready for the prey, and like a young lion dwelling in hiding.

13 Statt upp, Herre, stig fram imot honom, støyt honom ned, frels mi sjæl frå den ugudlege med ditt sverd,

Rise up, O Lord, arrive before him and displace him. Deliver my soul from the impious one: your spear from the enemies of your hand.

14 frå menner med di hand, Herre, frå menner av denne verdi, som hev sin lut i dette liv, og som du fyller buken på med dine skattar, dei som er rike på søner og let sine avleivor etter seg til sine born!

Lord, divide them from the few of the earth in their life. Their gut has been filled from your hidden stores. They have been filled with sons, and they have bequeathed to their little ones the remainder.

15 Eg skal i rettferd skoda ditt andlit, eg skal, når eg vaknar, mettast av di åsyn.

But as for me, I will appear before your sight in justice. I will be satisfied when your glory appears.