< Salmenes 16 >
1 Ein miktam av David. Vakta meg, Gud! for eg flyr til deg.
Tituli inscriptio, ipsi David. [Conserva me, Domine, quoniam speravi in te.
2 Eg segjer til Herren: «Du er min Herre; eg hev inkje godt utan deg.
Dixi Domino: Deus meus es tu, quoniam bonorum meorum non eges.
3 Og dei heilage som er i landet, dei er dei herlege som eg hev all min hugnad i.»
Sanctis qui sunt in terra ejus, mirificavit omnes voluntates meas in eis.
4 Mange sorger skal dei hava som byter åt seg ein annan; eg vil ikkje renna ut deira drykkoffer av blod og ikkje taka deira namn på mine lippor.
Multiplicatæ sunt infirmitates eorum: postea acceleraverunt. Non congregabo conventicula eorum de sanguinibus, nec memor ero nominum eorum per labia mea.
5 Herren er min tilmælte deil og mitt staup; du held min lut i hævd.
Dominus pars hæreditatis meæ, et calicis mei: tu es qui restitues hæreditatem meam mihi.
6 Ein lut er meg tilfallen som er av dei huglege, ja, ein arv som eg finn fager.
Funes ceciderunt mihi in præclaris; etenim hæreditas mea præclara est mihi.
7 Eg vil lova Herren som gav meg råd; endå um næterne minner mine nyro meg um det.
Benedicam Dominum qui tribuit mihi intellectum; insuper et usque ad noctem increpuerunt me renes mei.
8 Eg set alltid Herren framfyre meg; for han er ved mi høgre hand, eg skal ikkje verta rikka.
Providebam Dominum in conspectu meo semper: quoniam a dextris est mihi, ne commovear.
9 Difor gled mitt hjarta seg, og mi æra fagnar seg, ja, ogso mitt kjøt skal kvila i trygd.
Propter hoc lætatum est cor meum, et exsultavit lingua mea; insuper et caro mea requiescet in spe.
10 For du vil ikkje yverlata mi sjæl til helheimen, du vil ikkje lata din heilage sjå undergang. (Sheol )
Quoniam non derelinques animam meam in inferno, nec dabis sanctum tuum videre corruptionem. (Sheol )
11 Du vil kunngjera meg livsens veg; ei nøgd med gleda er for di åsyn, fagnad ved di høgre hand til æveleg tid.
Notas mihi fecisti vias vitæ; adimplebis me lætitia cum vultu tuo: delectationes in dextera tua usque in finem.]