Salmenes 16
1 Ein miktam av David. Vakta meg, Gud! for eg flyr til deg.
`Of the meke and symple, the salm of Dauid. Lord, kepe thou me, for Y haue hopid in thee;
2 Eg segjer til Herren: «Du er min Herre; eg hev inkje godt utan deg.
Y seide to the Lord, Thou art my God, for thou hast no nede of my goodis.
3 Og dei heilage som er i landet, dei er dei herlege som eg hev all min hugnad i.»
To the seyntis that ben in the lond of hym; he made wondurful alle my willis in hem.
4 Mange sorger skal dei hava som byter åt seg ein annan; eg vil ikkje renna ut deira drykkoffer av blod og ikkje taka deira namn på mine lippor.
The sikenessis of hem ben multiplied; aftirward thei hastiden. I schal not gadire togidere the conuenticulis, `ethir litle couentis, of hem of bloodis; and Y schal not be myndeful of her names bi my lippis.
5 Herren er min tilmælte deil og mitt staup; du held min lut i hævd.
The Lord is part of myn eritage, and of my passion; thou art, that schalt restore myn eritage to me.
6 Ein lut er meg tilfallen som er av dei huglege, ja, ein arv som eg finn fager.
Coordis felden to me in ful clere thingis; for myn eritage is ful cleer to me.
7 Eg vil lova Herren som gav meg råd; endå um næterne minner mine nyro meg um det.
I schal blesse the Lord, that yaf vndurstondyng to me; ferthermore and my reynes blameden me `til to nyyt.
8 Eg set alltid Herren framfyre meg; for han er ved mi høgre hand, eg skal ikkje verta rikka.
I purueide euere the Lord in my siyt; for he is on the riythalf to me, that Y be not moued.
9 Difor gled mitt hjarta seg, og mi æra fagnar seg, ja, ogso mitt kjøt skal kvila i trygd.
For this thing myn herte was glad, and my tunge ioyede fulli; ferthermore and my fleisch schal reste in hope.
10 For du vil ikkje yverlata mi sjæl til helheimen, du vil ikkje lata din heilage sjå undergang. (Sheol h7585)
For thou schalt not forsake my soule in helle; nether thou schalt yyue thin hooli to se corrupcioun. (Sheol h7585)
11 Du vil kunngjera meg livsens veg; ei nøgd med gleda er for di åsyn, fagnad ved di høgre hand til æveleg tid.
Thou hast maad knowun to me the weies of lijf; thou schalt fille me of gladnesse with thi cheer; delityngis ben in thi riythalf `til in to the ende.
