Salmenes 147
1 Halleluja! For det er godt å lovsyngja vår Gud, for yndelegt er det, og lovsong høver vel.
Hemdusana! Yahni medhiyilenglar! Berheq, bundaq qilish shérindur; Xudayimizni küylenglar! Medhiye oqush insan’gha yarishidu.
2 Herren byggjer upp Jerusalem, han samlar dei burtdrivne israelitar.
Perwerdigar Yérusalémni bina qilmaqta; Israilning sürgün qilin’ghanlirini U yighip kélidu;
3 Han lækjer deim som hev sundbrote hjarta, og bind um deira verkjande sår.
U köngli sunuqlarni dawalaydu; Ularning yarilirini tangidu.
4 Han set tal på stjernorne, han nemner deim alle med namn.
U yultuzlarning sanini sanaydu; Ularning hemmisige bir-birlep isim qoyidu.
5 Stor er vår Herre og veldug i magt, på hans vit er det ikkje mål.
Ulughdur Rebbimiz, zor qudretliktur; Uning chüshinishi cheksizdur.
6 Herren held dei spaklyndte uppe, dei ugudlege bøygjer han ned til jordi.
Perwerdigar yawash möminlerni yölep kötüridu; Rezillerni yergiche töwen qilidu.
7 Syng for Herren med takkesong, syng lov for vår Gud med cither!
Perwerdigargha teshekkürler bilen naxsha éytinglar; Küylerni chiltargha tengshep éytinglar!
8 han som tekkjer himmelen med skyer, han som lagar regn for jordi, han som let det veksa gras på fjelli.
U asmanni bulutlar bilen qaplitidu, Zémin’gha yamghurni békitidu, Taghlarda ot-chöplerni östüridu;
9 Han gjev feet for, ramn-ungarne som ropar.
Mallargha ozuq, Tagh qaghisining chüjiliri zarlighanda, ulargha ozuq béridu;
10 Han hev ikkje hug til hestens styrke, han hev ikkje hugnad i mannsens leggjer.
At küchidin U zoq almaydu; Ademning chebdes putlirini xursenlik dep bilmeydu;
11 Herren hev hugnad i deim som ottast han, deim som ventar på hans miskunn.
Perwerdigar belki Özidin eyminidighanlarni, Özining özgermes muhebbitige ümid baghlighanlarni xursenlik dep bilidu.
12 Jerusalem, prisa Herren, Sion, lova din Gud!
Perwerdigarni maxtanglar, i Yérusalém; Xudayingni medhiyile, i Zion.
13 For stengerne på dine portar hev han gjort faste, han hev velsigna dine born i deg.
Chünki U derwaziliringning taqaqlirini mehkem qilidu; Séningde turuwatqan perzentliringge bext-beriket berdi.
14 Han gjev dine grensor fred, han mettar deg med den feitaste kveite.
U chet-chégraliringda aram-tinchliq yürgüzidu, Séni bughdayning ésili bilen qanaetlendüridu.
15 Han sender sin tale til jordi, fort spring hans ord.
U Öz emr-bésharetlirini yer yüzige ewetidu; Uning söz-kalami intayin téz yügüridu.
16 Han som gjev snø som ull, han strår ut rim som oska.
U aq qarni yungdek béridu, Qirawni küllerdek tarqitidu.
17 Han kastar sin is som småe stykke; kven kann standa for hans kulde?
Uning muzini nan uwaqliridek qilip parchiliwétidu; Uning soghuqi aldida kim turalisun?
18 Han sender sitt ord og smeltar deim, han let vinden sin blåsa, då renn vatn.
U sözini ewetip, ularni éritidu; Uning shamilini chiqirip, sularni aqquzidu.
19 Han hev kunngjort sitt ord for Jakob, sine fyresegner og rettar for Israel.
U Öz söz-kalamini Yaqupqa, Belgilimilirini hem hökümlirini Israilgha ayan qilidu;
20 Soleis hev han ikkje gjort med noko folk, og hans rettar - deim kjenner dei ikkje. Halleluja!
U bashqa héchbir elge mundaq muamile qilmighandur; Uning hökümlirini bolsa, ular bilip baqqan emes. Hemdusana!
