Salmenes 147
1 Halleluja! For det er godt å lovsyngja vår Gud, for yndelegt er det, og lovsong høver vel.
RAB'be övgüler sunun! Ne güzel, ne hoş Tanrımız'ı ilahilerle övmek! O'na övgü yaraşır.
2 Herren byggjer upp Jerusalem, han samlar dei burtdrivne israelitar.
RAB yeniden kuruyor Yeruşalim'i, Bir araya topluyor İsrail'in sürgünlerini.
3 Han lækjer deim som hev sundbrote hjarta, og bind um deira verkjande sår.
O kırık kalplileri iyileştirir, Yaralarını sarar.
4 Han set tal på stjernorne, han nemner deim alle med namn.
Yıldızların sayısını belirler, Her birini adıyla çağırır.
5 Stor er vår Herre og veldug i magt, på hans vit er det ikkje mål.
Rabbimiz büyük ve çok güçlüdür, Sınırsızdır anlayışı.
6 Herren held dei spaklyndte uppe, dei ugudlege bøygjer han ned til jordi.
RAB mazlumlara yardım eder, Kötüleri yere çalar.
7 Syng for Herren med takkesong, syng lov for vår Gud med cither!
RAB'be şükran ezgileri okuyun, Tanrımız'ı lirle, ilahilerle övün.
8 han som tekkjer himmelen med skyer, han som lagar regn for jordi, han som let det veksa gras på fjelli.
O'dur gökleri bulutlarla kaplayan, Yeryüzüne yağmur sağlayan, Dağlarda ot bitiren.
9 Han gjev feet for, ramn-ungarne som ropar.
O yiyecek sağlar hayvanlara, Bağrışan kuzgun yavrularına.
10 Han hev ikkje hug til hestens styrke, han hev ikkje hugnad i mannsens leggjer.
Ne atın gücünden zevk alır, Ne de insanın yiğitliğinden hoşlanır.
11 Herren hev hugnad i deim som ottast han, deim som ventar på hans miskunn.
RAB kendisinden korkanlardan, Sevgisine umut bağlayanlardan hoşlanır.
12 Jerusalem, prisa Herren, Sion, lova din Gud!
RAB'bi yücelt, ey Yeruşalim! Tanrın'a övgüler sun, ey Siyon!
13 For stengerne på dine portar hev han gjort faste, han hev velsigna dine born i deg.
Çünkü senin kapılarının kol demirlerine güç katar, İçindeki halkı kutsar.
14 Han gjev dine grensor fred, han mettar deg med den feitaste kveite.
Sınırlarını esenlik içinde tutar, Seni en iyi buğdayla doyurur.
15 Han sender sin tale til jordi, fort spring hans ord.
Yeryüzüne buyruğunu gönderir, Sözü çarçabuk yayılır.
16 Han som gjev snø som ull, han strår ut rim som oska.
Yapağı gibi kar yağdırır, Kırağıyı kül gibi saçar.
17 Han kastar sin is som småe stykke; kven kann standa for hans kulde?
Aşağıya iri iri dolu savurur, Kim dayanabilir soğuğuna?
18 Han sender sitt ord og smeltar deim, han let vinden sin blåsa, då renn vatn.
Buyruk verir, eritir buzları, Rüzgarını estirir, sular akmaya başlar.
19 Han hev kunngjort sitt ord for Jakob, sine fyresegner og rettar for Israel.
Sözünü Yakup soyuna, Kurallarını, ilkelerini İsrail'e bildirir.
20 Soleis hev han ikkje gjort med noko folk, og hans rettar - deim kjenner dei ikkje. Halleluja!
Başka hiçbir ulus için yapmadı bunu, Onlar O'nun ilkelerini bilmezler. RAB'be övgüler sunun!
