Salmenes 147
1 Halleluja! For det er godt å lovsyngja vår Gud, for yndelegt er det, og lovsong høver vel.
Louvai ao SENHOR, porque é bom cantar louvores ao nosso Deus; porque agradável e merecido [é] o louvor.
2 Herren byggjer upp Jerusalem, han samlar dei burtdrivne israelitar.
O SENHOR edifica a Jerusalém; [e] ajunta os dispersos de Israel.
3 Han lækjer deim som hev sundbrote hjarta, og bind um deira verkjande sår.
Ele sara aos de coração partido, e os cura de suas dores.
4 Han set tal på stjernorne, han nemner deim alle med namn.
Ele conta o número das estrelas; chama todas elas pelos seus nomes.
5 Stor er vår Herre og veldug i magt, på hans vit er det ikkje mål.
O nosso Senhor é grande e muito poderoso; seu entendimento é incomensurável.
6 Herren held dei spaklyndte uppe, dei ugudlege bøygjer han ned til jordi.
O SENHOR levanta aos mansos; [e] abate aos perversos até a terra.
7 Syng for Herren med takkesong, syng lov for vår Gud med cither!
Cantai ao SENHOR em agradecimento; cantai louvores ao nosso Deus com harpa.
8 han som tekkjer himmelen med skyer, han som lagar regn for jordi, han som let det veksa gras på fjelli.
Ele que cobre o céu com nuvens, que prepara chuva para a terra, que faz os montes produzirem erva;
9 Han gjev feet for, ramn-ungarne som ropar.
Que dá ao gado seu pasto; e [também] aos filhos dos corvos, quando clamam.
10 Han hev ikkje hug til hestens styrke, han hev ikkje hugnad i mannsens leggjer.
Ele não se agrada da força do cavalo, nem se contenta com as pernas do homem.
11 Herren hev hugnad i deim som ottast han, deim som ventar på hans miskunn.
O SENHOR se agrada dos que o temem, daqueles que esperam por sua bondade.
12 Jerusalem, prisa Herren, Sion, lova din Gud!
Louva, Jerusalém, ao SENHOR; celebra ao teu Deus, ó Sião.
13 For stengerne på dine portar hev han gjort faste, han hev velsigna dine born i deg.
Porque ele fortifica os ferrolhos de tuas portas; ele abençoa a teus filhos dentro de ti.
14 Han gjev dine grensor fred, han mettar deg med den feitaste kveite.
[Ele é] o que dá paz às tuas fronteiras; e te farta com o melhor trigo;
15 Han sender sin tale til jordi, fort spring hans ord.
Que envia sua ordem à terra; sua palavra corre velozmente.
16 Han som gjev snø som ull, han strår ut rim som oska.
Que dá a neve como a lã; espalha a geada como a cinza.
17 Han kastar sin is som småe stykke; kven kann standa for hans kulde?
Que lança seu gelo [em] pedaços; quem pode subsistir ao seu frio?
18 Han sender sitt ord og smeltar deim, han let vinden sin blåsa, då renn vatn.
Ele manda sua palavra, e os faz derreter; faz soprar seu vento, [e] escorrem-se as águas.
19 Han hev kunngjort sitt ord for Jakob, sine fyresegner og rettar for Israel.
Ele declara suas palavras a Jacó; e seus estatutos e seus juízos a Israel.
20 Soleis hev han ikkje gjort med noko folk, og hans rettar - deim kjenner dei ikkje. Halleluja!
Ele não fez assim a nenhuma [outra] nação; [e] não conhecem os juízos [dele]. Louvai ao SENHOR.
