< Salmenes 147 >
1 Halleluja! For det er godt å lovsyngja vår Gud, for yndelegt er det, og lovsong høver vel.
Louvae ao Senhor, porque é bom cantar louvores ao nosso Deus, porque é agradavel; decoroso é o louvor.
2 Herren byggjer upp Jerusalem, han samlar dei burtdrivne israelitar.
O Senhor edifica a Jerusalem, congrega os dispersos de Israel.
3 Han lækjer deim som hev sundbrote hjarta, og bind um deira verkjande sår.
Sara os quebrantados de coração, e lhes ata as suas feridas.
4 Han set tal på stjernorne, han nemner deim alle med namn.
Conta o numero das estrellas, chama-as a todas pelos seus nomes.
5 Stor er vår Herre og veldug i magt, på hans vit er det ikkje mål.
Grande é o nosso Senhor, e de grande poder; o seu entendimento é infinito.
6 Herren held dei spaklyndte uppe, dei ugudlege bøygjer han ned til jordi.
O Senhor eleva os humildes, e abate os impios até á terra.
7 Syng for Herren med takkesong, syng lov for vår Gud med cither!
Cantae ao Senhor em acção de graça; cantae louvores ao nosso Deus sobre a harpa.
8 han som tekkjer himmelen med skyer, han som lagar regn for jordi, han som let det veksa gras på fjelli.
Elle é o que cobre o céu de nuvens, o que prepara a chuva para a terra, e o que faz produzir herva sobre os montes.
9 Han gjev feet for, ramn-ungarne som ropar.
O que dá aos animaes o seu sustento, e aos filhos dos corvos, quando clamam.
10 Han hev ikkje hug til hestens styrke, han hev ikkje hugnad i mannsens leggjer.
Não se deleita na força do cavallo, nem se compraz nas pernas do varão.
11 Herren hev hugnad i deim som ottast han, deim som ventar på hans miskunn.
O Senhor se agrada dos que o temem e dos que esperam na sua misericordia.
12 Jerusalem, prisa Herren, Sion, lova din Gud!
Louva, ó Jerusalem, ao Senhor; louva, ó Sião, ao teu Deus.
13 For stengerne på dine portar hev han gjort faste, han hev velsigna dine born i deg.
Porque fortaleceu os ferrolhos das tuas portas; abençôa aos teus filhos dentro de ti.
14 Han gjev dine grensor fred, han mettar deg med den feitaste kveite.
Elle é o que põe em paz os teus termos, e da flôr da farinha te farta.
15 Han sender sin tale til jordi, fort spring hans ord.
O que envia o seu mandamento á terra, a sua palavra corre velozmente.
16 Han som gjev snø som ull, han strår ut rim som oska.
O que dá a neve como lã, esparge a geada como cinza.
17 Han kastar sin is som småe stykke; kven kann standa for hans kulde?
O que lança o seu gelo em pedaços; quem pode resistir ao seu frio?
18 Han sender sitt ord og smeltar deim, han let vinden sin blåsa, då renn vatn.
Manda a sua palavra, e os faz derreter; faz soprar o vento, e correm as aguas.
19 Han hev kunngjort sitt ord for Jakob, sine fyresegner og rettar for Israel.
Mostra a sua palavra a Jacob, os seus estatutos e os seus juizos a Israel.
20 Soleis hev han ikkje gjort med noko folk, og hans rettar - deim kjenner dei ikkje. Halleluja!
Não fez assim a nenhuma outra nação; e, emquanto aos seus juizos, não os conhecem. Louvae ao Senhor.