Salmenes 147

1 Halleluja! For det er godt å lovsyngja vår Gud, for yndelegt er det, og lovsong høver vel.

LODATE il Signore; Perciocchè egli [è] cosa buona e dilettevole di salmeggiar l'Iddio nostro; La lode [è] decevole.

2 Herren byggjer upp Jerusalem, han samlar dei burtdrivne israelitar.

Il Signore è quel ch'edifica Gerusalemme; Egli raccoglierà i dispersi d'Israele.

3 Han lækjer deim som hev sundbrote hjarta, og bind um deira verkjande sår.

[Egli è quel] che guarisce quelli che hanno il cuor rotto, E fascia le lor doglie;

4 Han set tal på stjernorne, han nemner deim alle med namn.

Che conta il numero delle stelle; Che le chiama tutte per li nomi [loro].

5 Stor er vår Herre og veldug i magt, på hans vit er det ikkje mål.

Il nostro Signore [è] grande, e di gran forza; La sua intelligenza [è] infinita.

6 Herren held dei spaklyndte uppe, dei ugudlege bøygjer han ned til jordi.

Il Signore solleva i mansueti; Ed abbatte gli empi fino a terra.

7 Syng for Herren med takkesong, syng lov for vår Gud med cither!

Cantate al Signore con lode; Salmeggiate colla cetera all'Iddio nostro;

8 han som tekkjer himmelen med skyer, han som lagar regn for jordi, han som let det veksa gras på fjelli.

Il qual copre il cielo di nuvole, Ed apparecchia la pioggia alla terra, [E] fa che i monti producono l'erba.

9 Han gjev feet for, ramn-ungarne som ropar.

Che dà la sua pastura al bestiame. A' figli de' corvi, che gridano.

10 Han hev ikkje hug til hestens styrke, han hev ikkje hugnad i mannsens leggjer.

Egli non si compiace nella forza del cavallo; Egli non gradisce le gambe dell'uomo.

11 Herren hev hugnad i deim som ottast han, deim som ventar på hans miskunn.

Il Signore gradisce quelli che lo temono, Quelli che sperano nella sua benignità.

12 Jerusalem, prisa Herren, Sion, lova din Gud!

Gerusalemme, celebra il Signore; Sion, loda il tuo Dio.

13 For stengerne på dine portar hev han gjort faste, han hev velsigna dine born i deg.

Perciocchè egli rinforza le sbarre delle tue porte; Egli benedice i tuoi figliuoli in mezzo di te.

14 Han gjev dine grensor fred, han mettar deg med den feitaste kveite.

[Egli è quel] che mantiene il tuo paese in pace; Che ti sazia di grascia di frumento;

15 Han sender sin tale til jordi, fort spring hans ord.

Che manda il suo dire in terra; [E] la sua parola corre velocissimamente;

16 Han som gjev snø som ull, han strår ut rim som oska.

Che manda la neve a guisa di lana; Che sparge la brina a guisa di cenere;

17 Han kastar sin is som småe stykke; kven kann standa for hans kulde?

Che getta il suo ghiaccio come [per] pezzi; [E] chi potrà durar davanti al suo freddo?

18 Han sender sitt ord og smeltar deim, han let vinden sin blåsa, då renn vatn.

Egli manda la sua parola, e fa struggere quelle cose; Egli fa soffiare il suo vento, [è] le acque corrono.

19 Han hev kunngjort sitt ord for Jakob, sine fyresegner og rettar for Israel.

Egli annunzia le sue parole a Giacobbe; I suoi statuti e le sue leggi ad Israele.

20 Soleis hev han ikkje gjort med noko folk, og hans rettar - deim kjenner dei ikkje. Halleluja!

Egli non ha fatto così a tutte le genti; Ed esse non conoscono le [sue] leggi. Alleluia.