Salmenes 147
1 Halleluja! For det er godt å lovsyngja vår Gud, for yndelegt er det, og lovsong høver vel.
Praise ye the LORD: for [it is] good to sing praises to our God; for [it is] pleasant; [and] praise is comely.
2 Herren byggjer upp Jerusalem, han samlar dei burtdrivne israelitar.
The LORD buildeth up Jerusalem: he gathereth together the outcasts of Israel.
3 Han lækjer deim som hev sundbrote hjarta, og bind um deira verkjande sår.
He healeth the broken in heart, and bindeth up their wounds.
4 Han set tal på stjernorne, han nemner deim alle med namn.
He telleth the number of the stars; he calleth them all by [their] names.
5 Stor er vår Herre og veldug i magt, på hans vit er det ikkje mål.
Great [is] our LORD, and of great power: his understanding [is] infinite.
6 Herren held dei spaklyndte uppe, dei ugudlege bøygjer han ned til jordi.
The LORD lifteth up the meek: he casteth the wicked down to the ground.
7 Syng for Herren med takkesong, syng lov for vår Gud med cither!
Sing to the LORD with thanksgiving; sing praise upon the harp to our God:
8 han som tekkjer himmelen med skyer, han som lagar regn for jordi, han som let det veksa gras på fjelli.
Who covereth the heaven with clouds, who prepareth rain for the earth, who maketh grass to grow upon the mountains.
9 Han gjev feet for, ramn-ungarne som ropar.
He giveth to the beast his food, [and] to the young ravens which cry.
10 Han hev ikkje hug til hestens styrke, han hev ikkje hugnad i mannsens leggjer.
He delighteth not in the strength of the horse: he taketh not pleasure in the legs of a man.
11 Herren hev hugnad i deim som ottast han, deim som ventar på hans miskunn.
The LORD taketh pleasure in them that fear him, in those that hope in his mercy.
12 Jerusalem, prisa Herren, Sion, lova din Gud!
Praise the LORD, O Jerusalem; praise thy God, O Zion.
13 For stengerne på dine portar hev han gjort faste, han hev velsigna dine born i deg.
For he hath strengthened the bars of thy gates; he hath blessed thy children within thee.
14 Han gjev dine grensor fred, han mettar deg med den feitaste kveite.
He maketh peace [in] thy borders, [and] filleth thee with the finest of the wheat.
15 Han sender sin tale til jordi, fort spring hans ord.
He sendeth forth his commandment [upon] earth: his word runneth very swiftly.
16 Han som gjev snø som ull, han strår ut rim som oska.
He giveth snow like wool: he scattereth the hoar-frost like ashes.
17 Han kastar sin is som småe stykke; kven kann standa for hans kulde?
He casteth forth his ice like morsels: who can stand before his cold?
18 Han sender sitt ord og smeltar deim, han let vinden sin blåsa, då renn vatn.
He sendeth out his word, and melteth them: he causeth his wind to blow, [and] the waters flow.
19 Han hev kunngjort sitt ord for Jakob, sine fyresegner og rettar for Israel.
He showeth his word to Jacob, his statutes and his judgments to Israel.
20 Soleis hev han ikkje gjort med noko folk, og hans rettar - deim kjenner dei ikkje. Halleluja!
He hath not dealt so with any nation: and [as for his] judgments, they have not known them. Praise ye the LORD.
