Salmenes 147
1 Halleluja! For det er godt å lovsyngja vår Gud, for yndelegt er det, og lovsong høver vel.
Hallelujah; for it is good to sing praises unto our God; for it is comely; [him] becometh praise.
2 Herren byggjer upp Jerusalem, han samlar dei burtdrivne israelitar.
The Lord buildeth up Jerusalem: the outcasts of Israel will he gather together;
3 Han lækjer deim som hev sundbrote hjarta, og bind um deira verkjande sår.
He that healeth the broken-hearted, and bindeth up their hurts;
4 Han set tal på stjernorne, han nemner deim alle med namn.
Who counteth the number of the stars; who calleth them all by [their] names.
5 Stor er vår Herre og veldug i magt, på hans vit er det ikkje mål.
Great is our Lord, and abundant in power: his understanding is immeasurable.
6 Herren held dei spaklyndte uppe, dei ugudlege bøygjer han ned til jordi.
The Lord helpeth up the meek: he bringeth down the wicked to the ground.
7 Syng for Herren med takkesong, syng lov for vår Gud med cither!
Lift up a song unto the Lord with thanksgiving; sing praises unto our God with the harp;
8 han som tekkjer himmelen med skyer, han som lagar regn for jordi, han som let det veksa gras på fjelli.
Who covereth the heaven with clouds, who prepareth rain for the earth, who causeth grass to grow upon the mountains;
9 Han gjev feet for, ramn-ungarne som ropar.
Who giveth to the beast its food, to the young ravens which cry.
10 Han hev ikkje hug til hestens styrke, han hev ikkje hugnad i mannsens leggjer.
Not in the strength of the horse hath he delight: nor in the [swiftness of the] legs of man taketh he pleasure.
11 Herren hev hugnad i deim som ottast han, deim som ventar på hans miskunn.
The Lord taketh pleasure in those that fear him, that wait for his kindness.
12 Jerusalem, prisa Herren, Sion, lova din Gud!
Glorify, O Jerusalem, the Lord: praise thy God, O Zion.
13 For stengerne på dine portar hev han gjort faste, han hev velsigna dine born i deg.
For he hath strengthened the bars of thy gates; he hath blessed thy children in the midst of thee;
14 Han gjev dine grensor fred, han mettar deg med den feitaste kveite.
He who bestoweth peace in thy borders, who satisfieth thee with the best of wheat;
15 Han sender sin tale til jordi, fort spring hans ord.
He who sendeth forth his decree unto the earth: how swiftly speedeth his word along!
16 Han som gjev snø som ull, han strår ut rim som oska.
He who dispenseth snow like wool; who streweth about the hoarfrost like ashes;
17 Han kastar sin is som småe stykke; kven kann standa for hans kulde?
He who casteth down his ice like pieces: before his cold who can stand?
18 Han sender sitt ord og smeltar deim, han let vinden sin blåsa, då renn vatn.
He sendeth out his word, and melteth them: he causeth his wind to blow, and waters run along.
19 Han hev kunngjort sitt ord for Jakob, sine fyresegner og rettar for Israel.
He declareth his word unto Jacob, his statutes and his ordinances unto Israel.
20 Soleis hev han ikkje gjort med noko folk, og hans rettar - deim kjenner dei ikkje. Halleluja!
He hath not done so unto any nation: and [his] ordinances— these they know not. Hallelujah.
