Salmenes 147
1 Halleluja! For det er godt å lovsyngja vår Gud, for yndelegt er det, og lovsong høver vel.
Praise ye the Lord, because psalm is good: to our God be joyful and comely praise.
2 Herren byggjer upp Jerusalem, han samlar dei burtdrivne israelitar.
The Lord buildeth up Jerusalem: he will gather together the dispersed of Israel.
3 Han lækjer deim som hev sundbrote hjarta, og bind um deira verkjande sår.
Who healeth the broken of heart, and bindeth up their bruises.
4 Han set tal på stjernorne, han nemner deim alle med namn.
Who telleth the number of the stars: and calleth them all by their names.
5 Stor er vår Herre og veldug i magt, på hans vit er det ikkje mål.
Great is our Lord, and great is his power: and of his wisdom there is no number.
6 Herren held dei spaklyndte uppe, dei ugudlege bøygjer han ned til jordi.
The Lord lifteth up the meek, and bringeth the wicked down even to the ground.
7 Syng for Herren med takkesong, syng lov for vår Gud med cither!
Sing ye to the Lord with praise: sing to our God upon the harp.
8 han som tekkjer himmelen med skyer, han som lagar regn for jordi, han som let det veksa gras på fjelli.
Who covereth the heaven with clouds, and prepareth rain for the earth. Who maketh grass to grow on the mountains, and herbs for the service of men.
9 Han gjev feet for, ramn-ungarne som ropar.
Who giveth to beasts their food: and to the young ravens that call upon him.
10 Han hev ikkje hug til hestens styrke, han hev ikkje hugnad i mannsens leggjer.
He shall not delight in the strength of the horse: nor take pleasure in the legs of a man.
11 Herren hev hugnad i deim som ottast han, deim som ventar på hans miskunn.
The Lord taketh pleasure in them that fear him: and in them that hope in his mercy.
12 Jerusalem, prisa Herren, Sion, lova din Gud!
Praise the Lord, O Jerusalem: praise thy God, O Sion.
13 For stengerne på dine portar hev han gjort faste, han hev velsigna dine born i deg.
Because he hath strengthened the bolts of thy gates, he hath blessed thy children within thee.
14 Han gjev dine grensor fred, han mettar deg med den feitaste kveite.
Who hath placed peace in thy borders: and filleth thee with the fat of corn.
15 Han sender sin tale til jordi, fort spring hans ord.
Who sendeth forth his speech to the earth: his word runneth swiftly.
16 Han som gjev snø som ull, han strår ut rim som oska.
Who giveth snow like wool: scattereth mists like ashes.
17 Han kastar sin is som småe stykke; kven kann standa for hans kulde?
He sendeth his crystal like morsels: who shall stand before the face of his cold?
18 Han sender sitt ord og smeltar deim, han let vinden sin blåsa, då renn vatn.
He shall send out his word, and shall melt them: his wind shall blow, and the waters shall run.
19 Han hev kunngjort sitt ord for Jakob, sine fyresegner og rettar for Israel.
Who declareth his word to Jacob: his justices and his judgments to Israel.
20 Soleis hev han ikkje gjort med noko folk, og hans rettar - deim kjenner dei ikkje. Halleluja!
He hath not done in like manner to every nation: and his judgments he hath not made manifest to them. Alleluia.
