Salmenes 146
1 Halleluja! Mi sjæl, lova Herren!
Mou fakamālō kia Sihova. Fakamālō kia Sihova, ʻE hoku laumālie.
2 Eg vil lova Herren so lenge eg liver, syngja lov for min Gud medan eg er til.
Te u fakamālō kia Sihova ʻi heʻeku kei moʻui: te u hiva fakamālō ki hoku ʻOtua ʻi he lolotonga ʻo ʻeku moʻui.
3 Set ikkje lit til hovdingar, til ein menneskjeson som ikkje kann hjelpa.
ʻOua naʻa mou falala ki he ngaahi ʻeiki, pe ki he foha ʻoe tangata, ʻaia ʻoku ʻikai ha fakamoʻui ʻiate ia.
4 Fer hans ande ut, so vender han attende til si jord, den dagen er det ute med hans tankar.
ʻOku mole atu ʻene mānava, pea ʻoku foki ia ki he kelekele; ʻoku mole ai ʻi he ʻaho ko ia ʻene ngaahi mahalo.
5 Sæl er den som hev Jakobs Gud til hjelp, som vonar på Herren, sin Gud!
ʻOku monūʻia ia ʻaia ʻoku ne maʻu ʻae ʻOtua ʻo Sēkope ko hono tokoni, pea ko ʻene ʻamanaki lelei ʻoku ʻia Sihova ko hono ʻOtua:
6 han som hev skapa himmel og jord, havet og alt som i deim er, han som er trufast til æveleg tid,
ʻAia naʻa ne ngaohi ʻae langi, mo māmani, ʻae tahi mo e meʻa kotoa pē ʻoku ʻi ai: pea ʻoku ne tauhi ʻae moʻoni ʻo lauikuonga:
7 han som gjev dei nedtyngde rett, han som gjev dei hungrige brød. Herren løyser dei bundne.
ʻAia ʻoku ne fai ʻae fakamaau koeʻuhi ko e kakai fakamālohia: ʻoku ne foaki ʻae meʻakai ki he fiekaia. ʻOku vete ʻe Sihova ʻae kau pōpula:
8 Herren opnar augo på dei blinde, Herren reiser dei nedbøygde, Herren elskar dei rettferdige,
ʻOku fakaʻā ʻe Sihova ʻae kui: ʻoku fokotuʻu ʻe Sihova ʻakinautolu kuo mapelu ki lalo: ʻoku ʻofa ʻa Sihova ki he angatonu:
9 Herren varar dei framande, farlause og enkjor held han uppe, men han villar vegen for dei ugudlege.
ʻOku fakamoʻui ʻe Sihova ʻae kakai muli; ʻoku ne fakafiemālieʻi ʻae tamai mate mo e fefine kuo mate hono husepāniti: ka ko e hala ʻoe angahala ʻoku ne fulihi ia.
10 Herren skal vera konge æveleg, din Gud, Sion, frå ætt til ætt. Halleluja!
ʻE pule ʻa Sihova ʻo taʻengata, ʻio, ko ho ʻOtua, ʻE Saione, ʻi he ngaahi toʻutangata kotoa pē. Mou fakamālō kia Sihova.
