< Salmenes 146 >
1 Halleluja! Mi sjæl, lova Herren!
Alleluia, Aggaei, et Zachariae.
2 Eg vil lova Herren so lenge eg liver, syngja lov for min Gud medan eg er til.
Lauda anima mea Dominum, laudabo Dominum in vita mea: psallam Deo meo quamdiu fuero. Nolite confidere in principibus:
3 Set ikkje lit til hovdingar, til ein menneskjeson som ikkje kann hjelpa.
in filiis hominum, in quibus non est salus.
4 Fer hans ande ut, so vender han attende til si jord, den dagen er det ute med hans tankar.
Exibit spiritus eius, et revertetur in terram suam: in illa die peribunt omnes cogitationes eorum.
5 Sæl er den som hev Jakobs Gud til hjelp, som vonar på Herren, sin Gud!
Beatus, cuius Deus Iacob adiutor eius, spes eius in Domino Deo ipsius:
6 han som hev skapa himmel og jord, havet og alt som i deim er, han som er trufast til æveleg tid,
qui fecit caelum et terram, mare, et omnia, quae in eis sunt.
7 han som gjev dei nedtyngde rett, han som gjev dei hungrige brød. Herren løyser dei bundne.
Qui custodit veritatem in saeculum, facit iudicium iniuriam patientibus: dat escam esurientibus. Dominus solvit compeditos:
8 Herren opnar augo på dei blinde, Herren reiser dei nedbøygde, Herren elskar dei rettferdige,
Dominus illuminat caecos. Dominus erigit elisos, Dominus diligit iustos.
9 Herren varar dei framande, farlause og enkjor held han uppe, men han villar vegen for dei ugudlege.
Dominus custodit advenas, pupillum et viduam suscipiet: et vias peccatorum disperdet.
10 Herren skal vera konge æveleg, din Gud, Sion, frå ætt til ætt. Halleluja!
Regnabit Dominus in saecula Deus tuus Sion, in generatione et generationem.