< Salmenes 144 >
1 Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,
Davut'un mezmuru Ellerime vuruşmayı, Parmaklarıma savaşmayı öğreten Kayam RAB'be övgüler olsun!
2 mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!
O'dur benim vefalı dostum, kalem, Kurtarıcım, kulem, Kalkanım, O'na sığınırım; O'dur halkları bana boyun eğdiren!
3 Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?
Ya RAB, insan ne ki, onu gözetesin, İnsan soyu ne ki, onu düşünesin?
4 Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.
İnsan bir soluğu andırır, Günleri geçici bir gölge gibidir.
5 Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!
Ya RAB, gökleri yar, aşağıya in, Dokun dağlara, tütsünler.
6 Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!
Şimşek çaktır, dağıt düşmanı, Savur oklarını, şaşkına çevir onları.
7 Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,
Yukarıdan elini uzat, kurtar beni; Çıkar derin sulardan, Al eloğlunun elinden.
8 dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.
Onların ağzı yalan saçar, Sağ ellerini kaldırır, yalan yere ant içerler.
9 Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,
Ey Tanrı, sana yeni bir ezgi söyleyeyim, Seni on telli çenkle, ilahilerle öveyim.
10 du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.
Sensin kralları zafere ulaştıran, Kulun Davut'u kötülük kılıcından kurtaran.
11 Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!
Kurtar beni, özgür kıl Eloğlunun elinden. Onların ağzı yalan saçar, Sağ ellerini kaldırır, yalan yere ant içerler.
12 So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,
O zaman gençliğinde Sağlıklı yetişen fidan gibi olacak oğullarımız, Sarayın oymalı sütunları gibi olacak kızlarımız.
13 so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,
Her türlü ürünle dolup taşacak ambarlarımız; Binlerce, on binlerce yavrulayacak Çayırlarda davarlarımız.
14 so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.
Semiz olacak sığırlarımız; Surlarımıza gedik açılmayacak, İnsanlarımız sürgün edilmeyecek, Meydanlarımızda feryat duyulmayacak!
15 Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.
Ne mutlu bunlara sahip olan halka! Ne mutlu Tanrısı RAB olan halka!