Salmenes 144
1 Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,
Benedetto il Signore, mia roccia, che addestra le mie mani alla guerra, le mie dita alla battaglia. Di Davide.
2 mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!
Mia grazia e mia fortezza, mio rifugio e mia liberazione, mio scudo in cui confido, colui che mi assoggetta i popoli.
3 Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?
Signore, che cos'è un uomo perché te ne curi? Un figlio d'uomo perché te ne dia pensiero?
4 Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.
L'uomo è come un soffio, i suoi giorni come ombra che passa.
5 Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!
Signore, piega il tuo cielo e scendi, tocca i monti ed essi fumeranno.
6 Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!
Le tue folgori disperdano i nemici, lancia frecce, sconvolgili.
7 Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,
Stendi dall'alto la tua mano, scampami e salvami dalle grandi acque, dalla mano degli stranieri.
8 dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.
La loro bocca dice menzogne e alzando la destra giurano il falso.
9 Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,
Mio Dio, ti canterò un canto nuovo, suonerò per te sull'arpa a dieci corde;
10 du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.
a te, che dai vittoria al tuo consacrato, che liberi Davide tuo servo. Salvami dalla spada iniqua,
11 Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!
liberami dalla mano degli stranieri; la loro bocca dice menzogne e la loro destra giura il falso.
12 So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,
I nostri figli siano come piante cresciute nella loro giovinezza; le nostre figlie come colonne d'angolo nella costruzione del tempio.
13 so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,
I nostri granai siano pieni, trabocchino di frutti d'ogni specie; siano a migliaia i nostri greggi, a mirìadi nelle nostre campagne;
14 so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.
siano carichi i nostri buoi. Nessuna breccia, nessuna incursione, nessun gemito nelle nostre piazze.
15 Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.
Beato il popolo che possiede questi beni: beato il popolo il cui Dio è il Signore.
