Salmenes 144
1 Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,
Blessed be the LORD my strength which teaches my hands to war, and my fingers to fight:
2 mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!
My goodness, and my fortress; my high tower, and my deliverer; my shield, and he in whom I trust; who subdues my people under me.
3 Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?
LORD, what is man, that you take knowledge of him! or the son of man, that you make account of him!
4 Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.
Man is like to vanity: his days are as a shadow that passes away.
5 Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!
Bow your heavens, O LORD, and come down: touch the mountains, and they shall smoke.
6 Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!
Cast forth lightning, and scatter them: shoot out your arrows, and destroy them.
7 Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,
Send your hand from above; rid me, and deliver me out of great waters, from the hand of strange children;
8 dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.
Whose mouth speaks vanity, and their right hand is a right hand of falsehood.
9 Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,
I will sing a new song unto you, O God: upon a psaltery and an instrument of ten strings will I sing praises unto you.
10 du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.
It is he that gives salvation unto kings: who delivers David his servant from the hurtful sword.
11 Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!
Rid me, and deliver me from the hand of strange children, whose mouth speaks vanity, and their right hand is a right hand of falsehood:
12 So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,
That our sons may be as plants grown up in their youth; that our daughters may be as corner stones, polished after the embodiment of a palace:
13 so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,
That our garners may be full, affording all manner of store: that our sheep may bring forth thousands and ten thousands in our streets:
14 so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.
That our oxen may be strong to labour; that there be no breaking in, nor going out; that there be no complaining in our streets.
15 Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.
Happy is that people, that is in such a case: yea, happy is that people, whose God is the LORD.
