< Salmenes 144 >
1 Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,
A Psalme of David. Blessed be the Lord my strength, which teacheth mine hands to fight, and my fingers to battell.
2 mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!
He is my goodnes and my fortresse, my towre and my deliuerer, my shield, and in him I trust, which subdueth my people vnder me.
3 Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?
Lord, what is man that thou regardest him! or the sonne of man that thou thinkest vpon him!
4 Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.
Man is like to vanitie: his dayes are like a shadow, that vanisheth.
5 Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!
Bow thine heauens, O Lord, and come downe: touch the mountaines and they shall smoke.
6 Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!
Cast forth the lightning and scatter them: shoote out thine arrowes, and consume them.
7 Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,
Send thine hand from aboue: deliuer me, and take me out of the great waters, and from the hand of strangers,
8 dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.
Whose mouth talketh vanitie, and their right hand is a right hand of falsehood.
9 Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,
I wil sing a new song vnto thee, O God, and sing vnto thee vpon a viole, and an instrument of ten strings.
10 du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.
It is he that giueth deliuerance vnto Kings, and rescueth Dauid his seruant from the hurtfull sworde.
11 Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!
Rescue me, and deliuer me from the hand of strangers, whose mouth talketh vanitie, and their right hand is a right hand of falshood:
12 So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,
That our sonnes may be as the plantes growing vp in their youth, and our daughters as the corner stones, grauen after the similitude of a palace:
13 so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,
That our corners may be full, and abounding with diuers sorts, and that our sheepe may bring forth thousands and ten thousand in our streetes:
14 so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.
That our oxen may be strong to labour: that there be none inuasion, nor going out, nor no crying in our streetes.
15 Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.
Blessed are the people, that be so, yea, blessed are the people, whose God is the Lord.