Salmenes 144
1 Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,
Blessed be the Lord my God, who teacheth my hands to fight, and my fingers to war.
2 mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!
My mercy, and my refuge: my support, and my deliverer: My protector, and I have hoped in him: who subdueth my people under me.
3 Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?
Lord, what is man, that thou art made known to him? or the son of man, that thou makest account of him?
4 Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.
Man is like to vanity: his days pass away like a shadow.
5 Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!
Lord, bow down thy heavens and descend: touch the mountains and they shall smoke.
6 Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!
Send forth lightning, and thou shalt scatter them: shoot out thy arrows, and thou shalt trouble them.
7 Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,
Put forth thy hand from on high, take me out, and deliver me from many waters: from the hand of strange children:
8 dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.
Whose mouth hath spoken vanity: and their right hand is the right hand of iniquity.
9 Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,
To thee, O God, I will sing a new canticle: on the psaltery and an instrument of ten strings I will sing praises to thee.
10 du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.
Who givest salvation to kings: who hast redeemed thy servant David from the malicious sword:
11 Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!
Deliver me, And rescue me out of the hand of strange children; whose mouth hath spoken vanity: and their right hand is the right hand of iniquity:
12 So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,
Whose sons are as new plants in their youth: Their daughters decked out, adorned round about after the similitude of a temple:
13 so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,
Their storehouses full, flowing out of this into that. Their sheep fruitful in young, abounding in their goings forth:
14 so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.
Their oxen fat. There is no breach of wall, nor passage, nor crying out in their streets.
15 Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.
They have called the people happy, that hath these things: but happy is that people whose God is the Lord.
