Salmenes 144
1 Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,
[A Psalm] of David. Blessed be Jehovah my rock, who teacheth my hands to war, my fingers to fight;
2 mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!
My mercy and my fortress, my high tower and my deliverer, my shield and he in whom I trust, who subdueth my people under me!
3 Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?
Jehovah, what is man, that thou takest knowledge of him, the son of man, that thou takest thought of him?
4 Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.
Man is like to vanity; his days are as a shadow that passeth away.
5 Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!
Jehovah, bow thy heavens, and come down; touch the mountains, that they smoke;
6 Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!
Cast forth lightnings, and scatter them; send forth thine arrows, and discomfit them:
7 Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,
Stretch out thy hands from above; rescue me, and deliver me out of great waters, from the hand of aliens,
8 dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.
Whose mouth speaketh vanity, and their right hand is a right hand of falsehood.
9 Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,
O God, I will sing a new song unto thee; with the ten-stringed lute will I sing psalms unto thee:
10 du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.
Who givest salvation unto kings; who rescuest David thy servant from the hurtful sword.
11 Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!
Rescue me, and deliver me from the hand of aliens, whose mouth speaketh vanity, and their right hand is a right hand of falsehood.
12 So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,
That our sons may be as plants grown up in their youth; our daughters as corner-columns, sculptured after the fashion of a palace:
13 so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,
Our granaries full, affording all manner of store; our sheep bringing forth thousands, ten thousands in our pastures;
14 so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.
Our kine laden [with young]; no breaking in and no going forth, and no outcry in our streets.
15 Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.
Blessed the people that is in such a case! Blessed the people whose God is Jehovah!
