Salmenes 144
1 Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,
A Psalm of David versus Goliath. Blessed is the Lord, my God, who trains my hands for the battle and my fingers for the war.
2 mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!
My mercy and my refuge, my supporter and my deliverer, my protector and him in whom I have hoped: he subdues my people under me.
3 Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?
O Lord, what is man that you have become known to him? Or the son of man that you consider him?
4 Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.
Man has been made similar to vanity. His days pass by like a shadow.
5 Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!
O Lord, incline your heavens and descend. Touch the mountains, and they will smoke.
6 Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!
Send a flash of lightning, and you will scatter them. Shoot your arrows, and you will set them in disarray.
7 Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,
Send forth your hand from on high: rescue me, and free me from many waters, from the hand of the sons of foreigners.
8 dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.
Their mouth has been speaking vain things, and their right hand is the right hand of iniquity.
9 Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,
To you, O God, I will sing a new song. On the psaltery, with an instrument of ten strings, I will sing psalms to you.
10 du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.
He gives salvation to kings. He has redeemed your servant David from the malignant sword.
11 Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!
Rescue me, and deliver me from the hand of the sons of foreigners. Their mouth has been speaking vain things, and their right hand is the right hand of iniquity.
12 So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,
Their sons are like new plantings in their youth. Their daughters are dressed up: adorned all around like the idols of a temple.
13 so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,
Their cupboards are full: overflowing from one thing into another. Their sheep bear young, brought forth in abundance.
14 so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.
Their cattle are fat. There is no ruined wall or passage, nor anyone crying out in their streets.
15 Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.
They have called the people that has these things: blessed. But blessed is the people whose God is the Lord.
