Salmenes 143
1 Ein salme av David. Herre, høyr mi bøn og vend øyra til mine inderlege bøner! Svara meg i din truskap, i di rettferd,
Dawut yazƣan küy: — Pǝrwǝrdigar, duayimni angliƣaysǝn; Yelinixlirimƣa ⱪulaⱪ salƣaysǝn; Ⱨǝⱪiⱪǝt-sadaⱪitingdǝ ⱨǝm ⱨǝⱪⱪaniyitingdǝ manga jawab bǝrgǝysǝn.
2 og gakk ikkje til doms med din tenar; for ingen som liver, er rettferdig for di åsyn.
Ɵz ⱪulungni soraⱪⱪa tartixⱪa turmiƣaysǝn; Qünki nǝziringdǝ tiriklǝrning ⱨeqbiri ⱨǝⱪⱪaniy ispatlanmaydu.
3 For fienden hev forfylgt mi sjæl, han hev krasa mitt liv til jordi, han hev sett meg av i myrkrer som dei æveleg daude.
Qünki düxmǝn jenimƣa ziyankǝxlik ⱪilmaⱪta, U ⱨayatimni dǝpsǝndǝ ⱪildi; Meni huddi ɵlgili uzun bolƣanlardǝk, Ⱪarangƣu jaylarda turuxⱪa mǝjbur ⱪilidu.
4 Og mi ånd er vanmegtig i meg, mitt hjarta i meg er forskræmt.
Xunga roⱨim iqimdǝ tügixǝy dǝp ⱪaldi; Iqimdǝ ⱪǝlbim sundi.
5 Fordoms dagar kjem eg i hug, eg tenkjer på alt ditt verk og grundar på det dine hender hev gjort.
Mǝn ⱪǝdimki künlǝrni ǝslǝymǝn; Sening barliⱪ ⱪilƣanliring üstidǝ seƣinip oylinimǝn; Ⱪolliring ixligǝnlirini hiyalimdin ɵtküzimǝn.
6 Mine hender retter eg til deg, som turre landet tyrster mi sjæl etter deg. (Sela)
Ⱪollirimni Sanga ⱪarap sozup intilimǝn; Jenim qangⱪiƣan zemindǝk Sanga tǝxnadur. (Selaⱨ)
7 Herre, svara meg snart, mi ånd forgjengst! Løyn ikkje ditt andlit for meg, so eg skulde likjast deim som fer ned i gravi.
Manga tezdin jawab bǝrgǝysǝn, i Pǝrwǝrdigar; Roⱨim ⱨalidin ketidu; Didaringni mǝndin yoxurmiƣaysǝn; Bolmisa mǝn ⱨangƣa qüxidiƣanlardǝk bolimǝn.
8 Lat meg høyra di miskunn um morgonen, for eg lit på deg! Lær meg den veg eg skal vandra, for eg lyfter mi sjæl til deg!
Meⱨir-muⱨǝbbitingni tang sǝⱨǝrdǝ anglatⱪaysǝn; Qünki tayanƣinim Sǝn; Mengixim kerǝk bolƣan yolni manga bildürgǝysǝn; Qünki jenim Sanga tǝlmürüp ⱪaraydu;
9 Fria meg, Herre, frå mine fiendar, eg søkjer livd hjå deg.
Meni ⱪutuldurƣaysǝn, i Pǝrwǝrdigar, düxmǝnlirimdin; Baxpanaⱨ izdǝp Sening yeningƣa ⱪaqimǝn.
10 Lær meg å gjera din vilje, for du er min Gud! Din gode ande leide meg på jamne lendet.
Ɵz iradǝnggǝ ǝmǝl ⱪiliximⱪa meni ɵgǝtkǝysǝn; Qünki Sǝn mening Hudayimdursǝn; Sening meⱨriban Roⱨing meni tüptüz zeminda yetǝkligǝy;
11 For ditt namn skuld, Herre, haldt meg i live! I di rettferd før mi sjæl ut or trengsla!
Ɵz nam-xɵⱨriting üqün meni janlandurƣaysǝn, i Pǝrwǝrdigar; Ɵz ⱨǝⱪⱪaniyitingdǝ jenimni awariqiliktin azad ⱪilƣaysǝn.
12 Og ryd i di miskunn ut mine fiendar, og øydelegg alle som trengjer mi sjæl, for eg er din tenar.
Ⱨǝm meⱨir-xǝpⱪitingdǝ düxmǝnlirimni üzüp taxliwǝtkǝysǝn; Jenimni har ⱪilƣanlarning ⱨǝmmisini ⱨalak ⱪilƣaysǝn; Qünki mǝn Sening ⱪulungdurmǝn.
