Salmenes 143
1 Ein salme av David. Herre, høyr mi bøn og vend øyra til mine inderlege bøner! Svara meg i din truskap, i di rettferd,
Ko e Saame ʻa Tevita. ʻE Sihova, fanongo ki heʻeku lotu, fakafanongo ki heʻeku ngaahi lotu tāumaʻu: pea ʻi hoʻo moʻoni mo hoʻo māʻoniʻoni, ke ke talia au.
2 og gakk ikkje til doms med din tenar; for ingen som liver, er rettferdig for di åsyn.
Pea ʻoua naʻa ke fakamaauʻi hoʻo tamaioʻeiki: koeʻuhi ʻe ʻikai tonuhia ʻi ho ʻao ha tangata moʻui ʻe tokotaha.
3 For fienden hev forfylgt mi sjæl, han hev krasa mitt liv til jordi, han hev sett meg av i myrkrer som dei æveleg daude.
He kuo fakatanga hoku laumālie ʻe he fili; kuo ne taaʻi hifo ʻeku moʻui ki he kelekele; kuo ne pule ke u nofo ʻi he poʻuli, ʻo hangē ko kinautolu kuo fuoloa ʻenau mate.
4 Og mi ånd er vanmegtig i meg, mitt hjarta i meg er forskræmt.
Ko ia kuo taʻomia ai ʻa hoku laumālie; kuo lala hoku loto ʻiate au.
5 Fordoms dagar kjem eg i hug, eg tenkjer på alt ditt verk og grundar på det dine hender hev gjort.
ʻOku ou manatu ki he ngaahi ʻaho ʻi muʻa; ʻoku ou fakalaulauloto ki hoʻo ngāue kotoa pē; ʻoku ou fifili ki he ngāue ʻa ho nima.
6 Mine hender retter eg til deg, som turre landet tyrster mi sjæl etter deg. (Sela)
ʻOku ou mafao atu hoku nima kiate koe: ʻoku holi ʻa hoku laumālie kiate koe, ʻo hangē ko e fonua fieinua. (Sila)
7 Herre, svara meg snart, mi ånd forgjengst! Løyn ikkje ditt andlit for meg, so eg skulde likjast deim som fer ned i gravi.
ʻE Sihova, ʻafio vave kiate au: kuo vaivai ʻa hoku laumālie: ʻoua naʻa fufū ho fofonga ʻiate au, telia naʻaku tatau mo kinautolu ʻoku nau ʻalu hifo ki he luo.
8 Lat meg høyra di miskunn um morgonen, for eg lit på deg! Lær meg den veg eg skal vandra, for eg lyfter mi sjæl til deg!
Ke ke fakatokangaʻi au ke u fanongo ki hoʻo ʻaloʻofa ʻi he pongipongi; he ʻoku ou falala kiate koe: fakaʻilo mai kiate au ʻae hala ʻaia ʻoku totonu ke u ʻalu ai; he ʻoku ou hiki hake hoku laumālie kiate koe.
9 Fria meg, Herre, frå mine fiendar, eg søkjer livd hjå deg.
Fakamoʻui au, ʻE Sihova, mei hoku ngaahi fili: ʻoku ou hola kiate koe ke fakafufū au,
10 Lær meg å gjera din vilje, for du er min Gud! Din gode ande leide meg på jamne lendet.
Akonakiʻi au ke u fai ki ho finangalo; he ko koe ko hoku ʻOtua; tuku ke tataki au ʻe ho Laumālie lelei, ki he fonua ʻoe angatonu.
11 For ditt namn skuld, Herre, haldt meg i live! I di rettferd før mi sjæl ut or trengsla!
ʻE Sihova, fakamoʻui au koeʻuhi ko ho huafa: koeʻuhi ko hoʻo māʻoniʻoni ke ke ʻomi hoku laumālie mei he mamahi.
12 Og ryd i di miskunn ut mine fiendar, og øydelegg alle som trengjer mi sjæl, for eg er din tenar.
Pea ʻi hoʻo ʻaloʻofa ke ke motuhi hoku ngaahi fili, mo fakaʻauha ʻakinautolu ʻoku nau fakamamahi ki hoku laumālie: he ko hoʻo tamaioʻeiki au.
