Salmenes 141

1 Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!

Psalmus David. Domine, clamavi ad te: exaudi me; intende voci meæ, cum clamavero ad te.

2 Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!

Dirigatur oratio mea sicut incensum in conspectu tuo; elevatio manuum mearum sacrificium vespertinum.

3 Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!

Pone, Domine, custodiam ori meo, et ostium circumstantiæ labiis meis.

4 Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!

Non declines cor meum in verba malitiæ, ad excusandas excusationes in peccatis; cum hominibus operantibus iniquitatem, et non communicabo cum electis eorum.

5 Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.

Corripiet me justus in misericordia, et increpabit me: oleum autem peccatoris non impinguet caput meum. Quoniam adhuc et oratio mea in beneplacitis eorum:

6 Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.

absorpti sunt juncti petræ judices eorum. Audient verba mea, quoniam potuerunt.

7 Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol h7585)

Sicut crassitudo terræ erupta est super terram, dissipata sunt ossa nostra secus infernum. (Sheol h7585)

8 For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!

Quia ad te, Domine, Domine, oculi mei; in te speravi, non auferas animam meam.

9 Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!

Custodi me a laqueo quem statuerunt mihi, et a scandalis operantium iniquitatem.

10 Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!

Cadent in retiaculo ejus peccatores: singulariter sum ego, donec transeam.