Salmenes 141

1 Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!

Psalmus David. Domine clamavi ad te, exaudi me: intende voci meæ, cum clamavero ad te.

2 Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!

Dirigatur oratio mea sicut incensum in conspectu tuo: elevatio manuum mearum sacrificium vespertinum.

3 Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!

Pone Domine custodiam ori meo: et ostium circumstantiæ labiis meis.

4 Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!

Non declines cor meum in verba malitiæ, ad excusandas excusationes in peccatis. Cum hominibus operantibus iniquitatem: et non communicabo cum electis eorum.

5 Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.

Corripiet me iustus in misericordia, et increpabit me: oleum autem peccatoris non impinguet caput meum. Quoniam adhuc et oratio mea in beneplacitis eorum:

6 Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.

absorpti sunt iuncti petræ iudices eorum. Audient verba mea quoniam potuerunt:

7 Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol h7585)

sicut crassitudo terræ erupta est super terram. Dissipata sunt ossa nostra secus infernum: (Sheol h7585)

8 For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!

quia ad te Domine, Domine oculi mei: in te speravi, non auferas animam meam.

9 Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!

Custodi me a laqueo, quem statuerunt mihi: et a scandalis operantium iniquitatem.

10 Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!

Cadent in retiaculo eius peccatores: singulariter sum ego donec transeam.