Salmenes 141

1 Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!

Signore, a te grido, accorri in mio aiuto; ascolta la mia voce quando t'invoco. Salmo. Di Davide.

2 Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!

Come incenso salga a te la mia preghiera, le mie mani alzate come sacrificio della sera.

3 Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!

Poni, Signore, una custodia alla mia bocca, sorveglia la porta delle mie labbra.

4 Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!

Non lasciare che il mio cuore si pieghi al male e compia azioni inique con i peccatori: che io non gusti i loro cibi deliziosi.

5 Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.

Mi percuota il giusto e il fedele mi rimproveri, ma l'olio dell'empio non profumi il mio capo; tra le loro malvagità continui la mia preghiera.

6 Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.

Dalla rupe furono gettati i loro capi, che da me avevano udito dolci parole.

7 Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol h7585)

Come si fende e si apre la terra, le loro ossa furono disperse alla bocca degli inferi. (Sheol h7585)

8 For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!

A te, Signore mio Dio, sono rivolti i miei occhi; in te mi rifugio, proteggi la mia vita.

9 Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!

Preservami dal laccio che mi tendono, dagli agguati dei malfattori.

10 Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!

Gli empi cadono insieme nelle loro reti, ma io passerò oltre incolume.