Salmenes 141

1 Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!

“A psalm of David.” O Lord, I call thee, hasten unto me: give ear unto my voice, when I call unto thee.

2 Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!

May my prayer be valued as incense before thee, the lifting up of my hands, as the evening offering.

3 Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!

Set, O Lord, a watch unto my mouth: keep a guard at the door of my lips.

4 Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!

Permit not my heart to incline after any evil thing, to practise deeds in wickedness with men that are doers of wrong: and let me not eat of their dainties.

5 Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.

If the righteous strike me, it is a kindness; and if he reprove me, it is [as] oil poured on the head, my head shall not refuse it; for yet my prayer also [is offered] in their sufferings.

6 Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.

Are their judges fallen down through means of a rock: then will they listen to my words; for they are pleasant.

7 Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol h7585)

As when one cutteth in and splitteth open the earth: so are our bones scattered for the mouth of the grave. (Sheol h7585)

8 For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!

For unto thee, O Eternal Lord, are my eyes directed; in thee do I trust: pour not out my life.

9 Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!

Guard me from the power of the snare which they have laid for me, and the traps of the wrong-doers.

10 Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!

Let the wicked fall into their own nets, altogether—while I pass safely by.