Salmenes 141

1 Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!

Yhwh, I cry unto thee: make haste unto me; give ear unto my voice, when I cry unto thee.

2 Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!

Let my prayer be set forth before thee as incense; and the lifting up of my hands as the evening sacrifice.

3 Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!

Set a watch, O Yhwh, before my mouth; keep the door of my lips.

4 Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!

Incline not my heart to any evil thing, to practise wicked works with men that work iniquity: and let me not eat of their dainties.

5 Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.

Let the righteous smite me; it shall be a kindness: and let him reprove me; it shall be an excellent oil, which shall not break my head: for yet my prayer also shall be in their calamities.

6 Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.

When their judges are overthrown in stony places, they shall hear my words; for they are sweet.

7 Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol h7585)

Our bones are scattered at the grave’s mouth, as when one cutteth and cleaveth wood upon the earth. (Sheol h7585)

8 For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!

But mine eyes are unto thee, O Yhwh the Lord: in thee is my trust; leave not my soul destitute.

9 Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!

Keep me from the snares which they have laid for me, and the gins of the workers of iniquity.

10 Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!

Let the wicked fall into their own nets, whilst that I withal escape.