< Salmenes 141 >

1 Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!
I have cried to the, O Lord, hear me: hearken to my voice, when I cry to thee.
2 Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!
Let my prayer be directed as incense in thy sight; the lifting up of my hands, as evening sacrifice.
3 Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!
Set a watch, O Lord, before my mouth: and a door round about my lips.
4 Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!
Incline not my heart to evil words; to make excuses in sins. With men that work iniquity: and I will not communicate with the choicest of them.
5 Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.
The just shall correct me in mercy, and shall reprove me: but let not the oil of the sinner fatten my head. For my prayer also shall still be against the things with which they are well pleased:
6 Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.
Their judges falling upon the rock have been swallowed up. They shall hear my words, for they have prevailed:
7 Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol h7585)
As when the thickness of the earth is broken up upon the ground: Our bones are scattered by the side of hell. (Sheol h7585)
8 For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!
But o to thee, O Lord, Lord, are my eyes: in thee have I put my trust, take not away my soul.
9 Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!
Keep me from the snare, which they have laid for me, and from the stumblingblocks of them that work iniquity.
10 Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!
The wicked shall fall in his net: I am alone until I pass.

< Salmenes 141 >